Duppfiske er der du bruker en flytende indikator for å fange fisk. Denne indikatoren er kalt en dupp. Typiske dupper innen meitefiske er ikke den standard korkduppen mange er vant med, men en høy tynn ”pinne” med diverse modifikasjoner (mer om det senere). Duppen fungerer som en visuell indikator mellom stang og krokagnet. Når en fisk plukker opp agnet og svømmer bort, er det duppen som blir dratt under vann og indikerer napp.
Du kan bruke dupp å fiske hele dybden på vannet, det vil si fra overflaten og ned til bunnen. Dette lar deg introdusere agnet akkurat der fisken er. Eventuell fóring av swimmen gir deg mulighet til å kontrollere hvor fisken skal fanges.
Dupper kommer i forskjellige former og størrelser. Velge riktig dupp avhenger av hvilket type fiske du ønsker å utføre, og hvilken type fisk du skal fange. Du kan bruke dupper på mange ulike arenaer. Alt ifra dype eller grunne innsjøer, og for raske eller sakteflytende elver.
Nå til det litt mer spesifiserte (ikke bare for dummies)
De tre hovedtyper av meitedupper er:
Waggler:
straight waggler
insert waggler
bodied waggler/ insert
sliding waggler
stepped waggler
crystal waggler
self depth adjusting waggler
Stick float:
quill float
standard stick float
Polefloat (dupper til polefishing):
Pear shaped (body upp og down)
Cane stem float
Wire stem float
Carbon fiber stem float
Continental float
Lake pole float
River pole float
Dibber float
Disse tre typene av dupper brukes til ulike teknikker og arenaer.
Waggler
Waggler er en dupp som er festet til sena nederst på duppen. Avhengig av situasjonen kan en waggler låses på ett sted med søkker, eller med en duppstopper for å kunne skyve duppen opp og ned sena. Waggler kan brukes til nesten alle former for duppfiske. De forskjellige variantene kan brukes fra raskt til sakteflytende elver, og fra dype til grunne steder. Det er det klart mest varierte duppdesignet.
Stikk float
Stickfloat er designet for elvefiske. De er festet langs sena, med bunnen mot kroken. To eller tre små silikongummibånd brukes til å skyve duppen opp og ned langs sena, og er plassert på toppen og bunnen av duppen. Dette holder duppen på plass, og lar deg enkelt justere duppens posisjon langs sena. Stickfloat er oftest fisket nedstrøms i elven, ofte med en metode kalt trotting. Duppen har en slank design, som gjør at den flyter sakte ned i strømmen. Dette og at sena fra dupp til stang er festet nære toppen av duppen, kan du beholde kontrollen over både duppen og enda viktigere ditt krokagn. Ved f.eks å bremse duppen vil ikke duppen gå under, og man kan tydelig se napp selv når man senker farten på riggen i områder man synes ser ”hotte” ut.
Legg merke til at stickfloaten er tykkest på toppen i motsetning til en waggler.
Pole float
Polefloat brukes for duppfiske med en såkalt toppknyttstang. Ved toppknytt er duppen montert på et stykke sene som er festet til enden av stangen. Polefloats er svært små og krever ikke mye vekt. Dette er fordi det er selve lengden på stangen som brukes for å legge ut agnet, og kastevekt er uvesentlig. Som et resultat, kan du lage din rigg ultra sensitiv. Polefloats kommer i mange former og størrelser, slik at du kan fiske ytterst spesifisert.
Veie ned en dupp (nedblying)
Når man fisker med dupp må man veie den ned med bly for å få den til å flyte riktig, samt tilføre kastevekt. Dette gjøres ved å klemme små blyhagl på snøret mellom dupp og krok. Man veier ned duppen slik at den flyter så sensitivt som mulig, dvs at bare den øverste delen av duppen er synlig. Plasseringen av bly er også noe man kan forandre mye på. Alle dupper har en skala for hvor mye tyngde den kan bære. En tommelfingerregel er at man bruker 2/3-deler av bæreevnen øverst mot duppen, for så å tilpasse resten av blyhaglene nedover mot krokagnet utifra hvordan man vil fiske. Man kan bruke ett enkelt bly for å tynge ned resten av vekta mot krokagnet, eller man kan bruke mange små for å få ett saktesynkende agn. Utifra hvordan man blyer, får man ofte forskjellige typer napp. Det er også forskjell i nappindikasjon hos de forskjellige fiskarter. Med forskjell i nappindikasjon, menes forskjellige bevegelser i duppen.
De vanligste typene bevegelse er nevnt nedenfor:
Løftenapp.
Løftenapp skjer ved at fisken løfter opp agnet, noe som gjør at vekta på sena mellom dupp og krok reduseres. Det medfører at duppen løftes opp lite gran. Dette forekommer ofte under fiske etter suter og karuss, med agnet presentert på bunnen. Her bruker man ofte ett oppsett kalt ”the lift method”.
Skjelvinger/vrikkinger i duppen
Oppstår når fisken tar agnet ditt forsiktig og smatter litt på agnet føre den spytter det ut. Dette kan være en indikasjon på at du ikke fisker følsomt nok. Det er veldig vanlig å få slike indikasjoner i duppen ved fiske etter arter som suter, karpe, karuss og brasme, men da skyldes ofte bevegelsen av at fisken stryker borti sena.
Dabbing
Duppen går smått opp og så ned for så å stabilisere seg uten å gå under, gjerne også uten vrikkinger. Kommer av at fisken løfter agnet så vidt og spytter det ut med en gang. Når man får ett ”dabbenapp” så kan man oftest være trygg på at riggen er korrekt i følsomhet ettersom man fikk en tydelig indikasjon på at fisken tok agnet. Fisken spyttet ut krokagnet, sannsynligvis grunnet at den følte noe var feil. Man burde ofte vurdere å bytte krokagn eller gå ned i senetykkelse og krokstørrelse hvis man opplever dabbing ofte.
Går ned
Grættis, du har fisk som har tatt agnet skikkelig. Tillslag.!!
Til slutt:
Stang: Gode stenger er match eller floatstenger. Lange og myke som gir god kastelengde med lav vekt, og smidig fight.
Snelle: Ikke så uhyre viktig, men en ok snelle gjerne med dobbeltsveiv grunnet balanse og ett godt snørelegg.
Sene: Mono, tykkelse utifra fiskens størrelse og styrke. Smidig, ikke stiv, for kastelengden.
Krok: Utifra agnet og fiskeslag, lett krok.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar