Årets siste fisketur med stang fra land

Mandag bestemte jeg meg for å rydde i fiskeboden, slik at jeg fikk dratt fram vinterutstyret og pakket ned det utstyret som jeg ikke skal bruke før til våren igjen. Etter noen timer i boden fant jeg ut at jeg måtte prøve å komme meg ut en dag før vinteren virkelig setter inn. Jeg endte opp med å pakke ned det meste av sommerutstyret, men greide å vente med det jeg trengte til en liten abbortur. Utpå kvelden tittet jeg på diverse knippe internett sider om hvordan været skal bli fremover. Eneste dagen det så ut som kunne bli mulig å fiske, var dagen etter, da det var spådd plussgrader hele dagen.

Morgenen etter klokken 0800 greide jeg å dra meg ut av sengen, og ca 15 minutter etterpå satt jeg i bilen på vei til det stedet jeg skulle fiske. Det tok ikke lange tiden å rigge opp ei stang med mark, søkke og krok, og jeg fikk kastet ut i det område jeg hadde forestilt meg. De to første timene gikk rolig for seg med null napp, men når klokken ble 1015 kom det et forsiktig napp i tuppen av feederstanga. Jeg tok tak i stanga og kjente at det svarte litt tyngre enn forventet. Etter en kort fight, greide fisken å kjøre seg fast i bunn. Jeg prøvde flere forskjellige metoder for å få den ut, og til slutt måtte jeg bare gi fisken slakk line for å se om det hjalp. Sena lå rolig i vannoverflaten før den plutselig begynte å bevege seg sakte men sikkert. Jeg løftet stanga, og kjente med en gang at den hadde kommet seg løs.! Jeg pumpet fisken tungt oppover i vannlagene, og til slutt så jeg en nydelig abbor i overflata. Etter ca 10 sekunder til, lå fisken i håven.  På avkrokningsmatte målte jeg fisken til 47 cm, og veide den til 1380 gram.  Før årets sesong satte jeg meg et mål om å lande en abbor fra den lokale godelva over 1000 gram, og etter ca 7-8 turer dukket det endelig opp en godborre. Selv om det ikke var ny pers, kom det fram et lite gledeshyl. Skikkelig godfølelse ved å nå et mål man har satt seg, i hvert fall når man har jobbet litt for å nå det.

Mattebilde 1380 og 47 cm

Dårlig selvportrett bilde: 1380gram og 47cm

Dårlig selvportrett bilde: 1380gram og 47cm

Etter en kort fotoseanse fikk abboren komme tilbake igjen til sitt naturlige miljø, og jeg fikk kastet ut på nytt og satt meg i stolen. Det tok ikke lange tiden før det igjen begynte å røre seg i tuppen av stanga. Tilslaget satt, og jeg kjente at det igjen var en fin fisk. Etter en kort fight uten noen problemer ”seilte” fisken inn i hoven. Denne var litt mindre en den første, men var fortsatt en godkjent fisk. Fisken veide 1260 gram og ca 46 cm lang.

Dårlig selvportrettbilde av abboren på 1260 gram og 46cm

Resten av turen hadde jeg bare noen smålugginger, og en fisk som greide å ryke sena. Fryktelig kjedelig å miste fisk, men tipper at det var ei gjedde som hadde tatt agnet. Virket i hvert fall slik på hvordan det nappet. Helt greit å avslutte sesongen på denne måten, og nå kan bare vinteren og isen komme!

Endelig ble det karpe!

Helt siden jeg begynte med meitefiske har jeg hatt en del turer etter karpe. Etter at jeg og Sondre fant ut at et lokalt vann i nærområdet huset karpe, bestemte jeg meg for å få min første karpe i dette vannet. I løpet av to år ble det uttallige turer til vannet for å fore, og for å fiske. Etter 15 netter ved vannet bestemte jeg meg for å bryte mitt egent prinsipp, og prøve å fiske etter karpe et annet sted. Valget falt da på Damtjern, som er et velkjent karpevann. De siste årene har jeg hatt noen netter der, uten at det har dukket opp noe særlig der heller.

I år hadde jeg som mål å få karpe over 5 kilo, og når jeg først hadde mulighet til dra noen døgn for å fiske, endte jeg opp med å dra til grenlandsområde. Etter å ha mottatt tips av Åsmund (takker igjen), endte det opp med et vann som det var store muligheter for å lande fisk. Vannet( som egentlig er en dam) lå i nærheten av Langesund, og tidligere i år har det dukket opp fisk over åtte kilo der. På søndagen hadde jeg pakket bilen, og var klar for en tretimers kjøretur ned mot vestfold. Ved ankomst ved dammen, gikk jeg et par runder rundt vannet for å bli litt bedre kjent. Jeg fant ut at jeg lagde basecamp i det område som jeg hadde fått tips om, og begynte å bære utstyret den lille veien fra parkeringsplassen fram til der jeg skulle fiske. Etter noen timer kom endelig stengene ut i de områdene jeg så for meg, og hadde fått tips om.

Klokken ble fort 2300, og jeg fant ut at jeg skulle legge meg slik at jeg kunne stå opp tidlig neste dag, for å se om jeg så noe aktivitet. Plutselig våknet jeg av at et hylerun, fikk kastet meg ut av teltet og fikk tatt tak i stanga. Jeg kjørte fisken en liten stund, men etter hvert sto fiske dønn fast. Jeg prøvde å få den ut av gresset, men hadde ikke andre muligheter en å komme meg ut i gummibåten. Etter å ha kjempet mot gress og annet faenskap en liten stund så jeg en nydelig skapning dukke opp. Jeg fant frem håven, og etter litt om og men, fikk jeg karpa i håven. Jeg fikk lagt fisken på avkrokningsmatta, og fikk kroken ut av munnviken på fisken. Jeg valgte å sekke fisken i en liten periode, slik at jeg fikk fram alt det jeg trengte av veie og kamerautstyr. Det var en speilkarpe som hadde syntes at agnet mitt var for fristende, og den veide 5180 gram og var 63 cm lang.

Jeg feiret med å sprette meg en pils.! Målet for turen var nådd. Min første karpe på land var et faktum.!

Når klokken ble 0230 fikk jeg endelig sove igjen, men det tok ikke lange tiden før jeg igjen ble vekt av et hylerun. Denne hadde også greid å kjøre seg fast i gresset, så jeg måtte ut i gummibåten for å frigjøre den. Gang på gang skjedde det at jeg fikk fisken ut av gresset, men hver gang satte fisken i gang kreftene sine og kjørte seg fast igjen på nytt. Jeg tror det skjedde 3-4 ganger, og jeg brukte vel til sammen ca 25 minutter i båten. Tilslutt får jeg fisken opp i vannoverflate og skal til å håve fisken. Da skjer det som ikke skal skje. Sena ryker. Faen. Denne fisken var en god del større en den jeg fikk tidligere på natten, og det var skikkelig surt at den ikke ble med opp. Etter dette sov jeg i et par timer.

Tidlig neste dag, etter at jeg hadde fått i meg morgenkaffen og frokost, dukket det opp en skjellkarpe på ca 1,5 kg. Jeg tok bare et mattebilde av den, før den fikk lov til å få friheten tilbake.

Litt utpå kvelden, mens jeg satt og slappet av med en bok i godstolen, raste det av gårde på nytt. Jeg fikk løpt bort til stanga, og kjente at det var en litt større fisk som hadde tatt agnet denne gangen. Som de 2 andre karpene jeg hadde fått tidligere, hadde denne også kjørt seg fast i gress. Det tok kort tid å få ut denne, og etter noen minutter lå den i håven. Det var en fin skjellkarpe på 4360 gram og 64 cm.

Etter denne fisken tok jeg meg noen kalde pils, og lyttet til valgkveldssendingene på NRK P1. Når klokken ble 2400 fant jeg ut at jeg skulle legge meg for å sove. Som i går fikk jeg ikke sove så altfor lenge før jeg måtte komme meg ut av posen for å dra i land en fisk. Det var mange plusser ved karpa som nå hadde tatt agnet. For det første slapp jeg å komme meg ut i gummibåten, siden denne greide jeg å lirke ut av gresset igjen fra land. Det andre var det var ny pers. For det tredje så ga den meg en skikkelig god fight, med flere utras. For det fjerde så VAR DET NY PERS.! Det var en fin speilkarpe på 6560 gram og 72 cm.

Etter dette så halvsov jeg fram til 8-9 tiden om morgenen, og da kom det opp en liten skjellkarpe til, som jeg bare avkroket i håven. Det ble en slitsom kjøretur hjem igjen, siden det ikke hadde vært så mye søvn de to nettene jeg hadde vært ved vannet. Det var trivelig plass å fiske på, selv om det var en del folk som trente, gikk, luftet hund/hunder osv. Jeg kommer nok tilbake igjen ved en seinere anledning og da får man håpe at den kjente Orion kommer opp en tur på land for å hilse på.

Karajuss, normal karuss, brasmeblanking og mort

Har blitt en del turer denne sommeren og de tre artene som har blitt fisket mest etter er karuss, mort og brasme, som har gitt mer eller mindre jevnt over mager uttelling.

Brasme. Sommeren har vert knall, noe jeg trodde skulle medføre knall brasmefiske. Hadde sett meg ut en uke etter brasmene i uke 29, og etter en prat med Jonas virket det som at brasmene var inne og i siget. Men noen dager før friperioden stengte de kanalen i elva og strømhastigheten ble lik null. Dette skulle jo teoretisk medføre varmt vann, mye oppblomstring av mat og god stemning, men det ble nok litt for mye av det gode. Flommen i år har gjort at vannstanden ble tidlig høy, samt at mye næring samlet seg i elvas rolige brasmeområder. Når vanngjennomstrømningen stoppet sammen med meget dårlig sikt medførte dette i en reell oksygensvikt og noen få dager etter at strømmen ble stengt lå det å fløyt ei suppe av ymse kål-vekster oppe i overflata. Strekket var helt tømt for fisk og jeg fant også noen døde gjedder, brasmer og buk. Disse fiskene ble funnet på slump mens jeg kjørte over grunne områder, så spørsmålet er hvor mye død fisk som ligger på bunn, men man skulle jo tru at fiskene hadde vett til å svømme ut i Vorma. Hadde noen turer uansett, sånn i etterkant når forholdene så ut til å ha normalisert seg litt (unntatt strømmen) men uten så mye som ett lugg eller liner. Får se om det kommende regnet gjør mirakler, så kanskje det blir noen turer i slutten av august.

Mort og Karuss: Ettersom brasma var borte og jeg ikke orket å finne ut hvor de hadde gjort av seg så brukte jeg heller tiden på litt ekstra mort samt karussfiske. Mortefisket ble bedre og bedre utover slutten av juli og med mye fisk over halvkiloen. Toppfisken ble "piggen" på 880 som jeg også lurte opp i fjor på 870, men jeg er sikker på at det må gå fisk nærmere kiloen der, om ikke over.

Karussfisket i år startet med ett par turer i retning Brandbu. Det gikk selvfølgelig i blanking og den siste morgenen så fikk motivasjonene seg en real nesestyver. Etter mange timer med null aktivitet (unntagen en billion mort) under en unormalt kald juli-natt så rullet det plutselig en stor fisk noen meter unna swimmen etterfulgt av noen spennede bobler på fôret (og dette var det eneste av aktivitet jeg hadde sett på 2 døgn). Boblene gav seg og duppen holdt seg rolig en god stund men så kom det ett deilig løftenapp, slike løftenapp som bare karuss kan. Jeg satte press og det svarte tungt, klarte ikke å løfte fisken opp fra blekene under første pump og tankene vandret inn i n-rek land. Redd for å snægge satte jeg maks press på fisken og opp til overflata kom fisken. Hjertet og vilja sank som en stein, for det er vist ikke bare karuss som kan løfte duppen slik bare karuss kan. Det var nemmelig en gjeddefant som hadde funnet de to maiskorna for fristende og det virket nesten som at den gliste til meg der den lå på matta, litt sånn "haha nå lurte jeg deg godt"... Hadde egentlig mest lyst til å tre en bankstick gjennom hodet på den og henge den opp ved vannflata til skrekk og advarsel for de andre gjeddene, men fant ut at morten er en langt verre fiende i dette vannet og gjedde må til for å gjøre vei i vellinga.

Dagene hadde forsvunnet og det eneste jeg hadde å se tilbake til denne sommeren var noen mort og en 1500 grammers abbor (husker nå at jeg virkelig burde ha fisket mer abbor, kanskje i morgen). Men jeg visste det var ett sted som kunne mette fiskehungeren. Dog er det ikke helt min greie å drite der alle andre driter, for det var ganske mange som hadde tatt turen til dette vannet som er lokalisert i hjertet av Sandefjord. Ett vann som plutselig har levert mengder med fin karuss. Satt å vurderte om jeg skulle true på Brandbu, gå for kilos morten, prøve noe helt annet som abbor, stam eller kanskje karpe/suter, eller om jeg skulle skulle ta meg en tur til de rare dammene i Sandefjord. Satte meg forran laptoppen for å titte litt rundt og det første som lyste opp forran nesa på meg var en 1800 grammers karuss fra de sørlige trakter. Saken var grei, ikke no vits å gruble videre, jeg tar turen.

Etter noen timer var jeg framme ved de rare dammene med masse rare kreasjoner av div fjørkre, hissige svaner, mosjonister og pratesjuke pensjonister. Tok meg noen turer rundt den nedre dammen som har levert fisk for å finne swimmene, og swimmer var det mer enn nok av. Det satt ingen kjentfolk rundt vannet, noe jeg hadde håpet på at det gjorde for å kunne få litt info og tips. Hadde sett hvor folk flest hadde sittet ved hjelp av fenomenet bilder samt noen vise ord fra andre fiskeres erfaringer, men som jeg hadde forstått så var det faktisk mulig å blanke ved denne plassen, og det var jo ikke aktuelt, ergo ville jeg finne min "egen" swim. Men så kom jeg over noen ungutter som sto å fiska karuss ved en plass som ikke akkurat så no karuss-aktig ut i det hele tatt med grunngjell som gikk rett ut i vannet og fortsatte med kun et overhengende tre som struktur. De fôret med små loffballer og fisket med det samme, og de fikk fisk helt inne ved land. Sto å pratet med de en stund, hadde det jo ikke travelt for jeg hadde planer om å bli her noen dager. Jeg fikk også tips om andre plasser og etter deres mening var de beste plassene de områdene hvor folk mata donald med brød og loff, samme hvor lite karussaktige plassene så ut. Når gutta forsvant var jeg så frekk at jeg planta meg der, henta resten av utstyret fra bilen og smekka opp bivvien. Lagde meg litt mashed bread og lempa ut på plassen de hadde fisket, nesten med en gang kom det fisk inn på swimmen. Jeg stresset ikke og lagde meg mat og jekka noen brune før jeg satt meg for å fiske godt etter at jeg hadde ventet ut ett uvær som aldri kom. Nappa fort opp ett par greie karuss, men jeg bestemte meg for at jeg skulle lempe ut litt fôr og gå for morras-bettet (ikke no vits å ødelegge turen med søvnmangel i solsteika). Neste morgen ble jeg møtt av ett karussfiske jeg ikke trodde var mulig og jeg kippa fort opp 19 karuss med topp på 1700 blank, når swimmen dabba av så tok jeg å tusla litt rundt vannet for å stalke litt fisk. Vippa opp ett par fisk men det ble mest prat med nye fiskere som hadde ankommet vannet. På kvelden satte jeg meg på swimmen igjen og det bøtta inn fisk på plassen, dog var de litt trege og jeg fikk bare to før jeg la meg til i senga igjen. Neste morgen var målet å passere 1800, Jack Moe som hadde sittet å blanka på den swimmen nesten alle andre fisker på hadde fått ett plasstips av meg om en swim 20 meter unna min som jeg hadde fôret litt tidligere og han var allerede klar i det jeg sto opp rundt kl 05:00. Og før jeg hadde fått kippa uti duppen hadde han endelig fått på fisk, og det var neimen en flott fisk på 1840. Etter litt bilder satte jeg meg ved min swim og bagga karuss, mens det av en merkelig grunn ble helt dødt på swimmen til Jack. I det swimmen begynte å dabbe av hadde jeg nok landet godt over 20stk, men ingen over 1800. Etterhvert pakket jeg ned og tok alt jeg ikke trengte ned til bilen og gikk for å finne fisk på andre swimmer. Første gjengen med karuss jeg fant responderte utrolig fort på fôret, lempa to never med mashed bread over hodet på dem og de fulgte brødsmulene ned til bunn mens det sank forlokkende ned og begynte å gomle med en gang, og sånn fortsatte det på alle swimma jeg fant karuss. Men dog mine anstrengelser ble det aldri noen større enn 1700, til tross for en total på 58 karusser på 2 dager. Vell vell det var vell ikke meningen..

Her følger ett par mer eller mindre hedige bilder av de to største som var 1700 blank.

Også ett bilde av en snåling som man jo kan se ikke har den helt vanlige pigmenteringen.

Så til å konkludere ett helt merkelig vann med masse merkelige skapninger inklusive karussen, for karussen der oppfører seg ikke som all annen karuss. Brutale høgg hvor waggleren legger seg flat i overflata eller drar avgårde og flere ganger tok de "on the drop". Fisken står tydeligvis over hele dammen og de vil ha mat hele døgnet, hvertfall mellom 05:00 til 24:00. Så at det er mulig å BLANKE på detta vannet forstår jeg ikke ;)

Ny pers på suter!

Det har blitt veldig lite med oppdatering fra min side den siste tiden. Grunnen til dette er at jeg har prioritert skolearbeid, og at de småturene jeg har hatt, har gitt veldig dårlig uttelling. Forrige uke dukket det opp en mulighet til å ta ett par netter ute ved stengene. Hadde egentlig planlagt tidligere i år at jeg skulle ha en satsningstur etter suter, så valget denne gangen var egentlig lett. Det måtte bli suter!. Problemet denne gangen var å velge hvor jeg skulle dra. Etter litt grubling fram og tilbake falt valget på et velkjent vann som ligger i Sørum kommune.

Sondre hadde hatt et par døgn ved vannet før jeg hadde mulighet, der han rapporterte om veldig tregt fiske, og med lite aktivitet generelt sett. Men når man først hadde bestemt seg, så har man bestemt seg, så planene ble ikke forandret. Dagen i forveien prøvd jeg alt jeg kunne for å pakke så lett som overhodet mulig, siden det er et godt stykke å bære utstyret fram til der jeg skulle fiske. Fant fort ut at det å pakke lett, er umulig for en som driver med meitefiske.

Når klokken ble 1900 var alt av utstyret ferdig rigget, og agnene kunne få sine første kast ut på spotten der jeg skulle fiske. Etter at agnene hadde ligget ute i ca en times tid, kom det velkjente hylet fra nappvarslerne. Når jeg var på vei mot stengene var jeg sikker på at jeg skulle lande årets første suter, men da jeg løftet stanga opp, var fisken borte. Vannet er som kjent rimelig tregt, så det var nesten så man fikk lyst til å pakke sammen for å dra hjem igjen. Jeg fikk omvendt tankene, og fikk kastet ut alle stengene på nytt, og åpnet i stedet en halvliter. Etter noen øl, fant jeg ut at det var like greit å legge seg i posen, slik at man kunne stå opp tidlig dagen etter.

Alarmen (for så vidt feil alarm) vekket meg klokken 0500. Det første jeg gjorde var å rekaste stengene, før jeg fikk satt på morgenkaffen. Da klokken var 0645 satt jeg med dagens andre kaffekopp, og hørte på morgensendingen på radioen, da det plutselig begynte å hyle i varsleren.  Fikk fort tak i stanga, og kjente med engang at dette var en fin suter. Den hadde 3- 4 skikkelige utras, og etter hvert havnet det en fin hannsuter i håven.  Jeg fikk lagt den over i en karpesekk, mens jeg fikk satt opp kameraet, og funnet frem det jeg trengte for å veie og måle fisken. Det var utrolig deilig å se at vekta viste 2810 herlige gram, og at lengen var 56 cm. NY PERS! Etter at jeg hadde tatt noen bilder, fikk fisken friheten sin tilbake.

I etterkant ser jeg at jeg må ha vært borti objektet etter at jeg hadde fått stilt det inn, så kvaliteten på bildene er ikke så optimalt som det burde. Men akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om!.  Her er noen bilder:

Litt seinere på dagen hadde jeg enda et skikkelig run som ikke satt. De første 24 timene hadde jeg til sammen tre run, der bare det ene endte opp med suter på land. Skal egentlig være fornøyd at man fikk en suter, men er fortsatt litt kjedelig at de to andre ikke ble med opp. Neste gang får jeg revurdere riggene for å prøve å finne noen som fisker litt bedre. Den andre dagen jeg var der fikk jeg besøk av Sondre, som hadde bestemt seg for å fiske noen døgn til siden jeg hadde hatt så mye aktivitet. Både jeg og Sondre blanket resten av turen, og vi ble veldig plaget av mort. 

En noe merkelig pers + svar på rigg åt han Wiikern

I går fant jeg og Kjell ut åt vi skulle teste brasmeswimmen. Kjella hadde fulgt vannstanden med lupe og når den endelig hadde kommet ned på levbart nivå samt at været hadde vøri strøkent, så måtte vi ut en tur og teste føre regnværet (som nå detter over huet på meg i skrivende stund) kom og ødela både trivsel og vannstand. Faktisk så hadde vi ganske så trua; vanntempen på simmen var 17grader, vannstanden var grei, sikten var middels (som pleier å være bra) og det hadde vøri steikende sol hele dagen.

Etter å ha kjørt på med fòring og rigging, samt tilrettelegging av spotten, så var agna uti sånn rundt 22:00. Ganske tregt i starten men så begynte buken for full pupp. Ingen feitinger, men noen 2 kiloser ble landa blant mengdene. Etter en god del timer fikk Kjella endelig følinga med ei brasme og da steg trua (som hadde begynt å få seg en trøkk) noen hakk. Men det skjedde liksom aldri det som skulle skje, litt utover natta/morran var det dog mye liv i stangtuppa, men det ble bare ei brasme til på Kjella og nada brax på meg. Veit ikke om det var sære brasmer på swimmen som gjorde mye uro uten å ta krokagna eller om det var en stim med større mort, men det får så væra.

Dog så var det ingen karpefisk som skulle stå for morroa denne natta. Sånn ca midt på natta så banka det til i andre enden under innsveiv. Trudde først jeg hadde kjeksa ei brasme eller en buk, men det kjentes ikke helt ut som en side-snægga fisk. Etter en noe livat fight kom det plutselig en lang og brei rygg til synes, "scvhær pike jo" runger det fra Kjell som fungerte som observator, og det var det. Eller; den var ikke "schvær", men langt fra liten. Fikk gjellegrepa fisken og lempa den på matta, og vi så fort at det var meters-fisk, dog var den ikke akkurat feit, men det var jo ikke helt uforventa heller. Vi fikk oss en god latter, og det viste seg at den 12mm store rosa pop-up`en var kroka klokkereint i kjefen.

Måtte jo nesten veie fisken også, selvom det nesten blir litt i overkant bifangst for å i det hele tatt kunne regnes som fangst, og den tikka inn til 8830 og 109cm, noe som er ny pers på "pike on a boilie" :p. Dog når jeg ser på bildene er noe usikker på om vi ratt klarte å feilveie a, uten at det er så veldig farlig. Over 8 vara nok uansett.

Så vi fikk ihvertfall en artig og minneverdig opplevelse under en ellers treig tur. Og som jeg nevnte tidligere i innlegget så bøtter det ned nå og vi må nok vente med braxen til litt lenger utpå..

Så til Wiikern som lurte på bilder av abbor-riggen jeg bruker til å meite døggers med når det er snæggete. Oppsettet er ganske enkelt, bare en modifisert carolina rig. Glidende kulesøkke - svivel - 0,26 FC fortom - 1/0 offset krok med en halv roboworm eller ligenede. 

Her kommer noen bilder av "the business end" som jeg hadde for hånd.

Her har jeg dog brukt en "SB-spike" (som jiggen (i dette tilfellet en halv roboworm) er tredd nedover) istedenfor en vanlig offset, men det går for det samma så lenge det er ett vidt gap på kroken og kroken er stor nok (min str:2 vil jeg si).

Så trer du på ett godt knippe døggers og texas rigger jiggen (litt vanskelig å se på bildet). Dette låser marken på plass i tillegg til å motvirke snægging. Ett lite tips er at du også trimmer jiggen så langt ned mot krokbøyen som mulig for at enden ikke skal forhindre at æbborn klarer å trøkke nedpå godsakene. Fant en random youtube video som viser det meste, mangler bare døggers i mellom samt en kortere jigg (det er marken som fisken skal gå etter ikke jiggen).

Abbor + døggers = sant

Etter ett par sesonger begynte både jeg og Kjell å bli lei av å jigge blant all snæggen i den lokale "go-elva". Alternative metoder har derfor surret rundt i hodet på oss begge, deriblant statisk meite med naturlig agn. Første tur jeg hadde etter borre i elva i år med meitestanga ble dog en lærdom av at selv statisk meite ikke var lett i snægg-helvete. Fremfor tur nr 2 så hadde jeg derfor utviklet en metode ved å kjøre off-set krok med en halv roboworm texas rigga med døggersa tredd på kroken i mellom. Dette fungerte mye bedre og jeg kunne faktisk bevege en del på agnet og jigge søkket forsiktig innover for å lokke til meg æbbørn. Dog så gikk de foregående 2 turene uten no særlig hell på fiskefronten, men man kan ikke akkurat forvente go-borre på hver tur, hvertfall ikke når man dekker såpass små områder som man gjør med denne metoden..

I dag ble metoden dog bekreftet som fungerende etter de større stripene i elva. Hadde egentlig ikke tenkt å fiske ettersom jeg sitter med master`n oppetter øra, men etter en dag med mye innput fra div veiledere under ett møte så følte jeg behovet for å koble av litt. Tok med meg ett grovt knippe døggers samt meite-stæsj og satte avgårde mot go-plassen (den eneste plassen vi har landa større fisk tidligere, hehe). Metoden i dag var ganske plain, med glidende kulesøkke, 0,26 FC og 1/0 off-set med 4-5døggers tredd nedpå samt den halve robowormen som skulle holde alt på plass, samt forhindre snægging. Den første timen startet grisetregt, ikke så mye som lugging fra 2hg borrene. Men i det sola begynte å dukke litt nedover begynte det å smålugge i endinga. Ganske frustrerende å bli frarøva døgger etter døgger, men fikk etterhvert teken på hvordan jeg kunne begrense tapet av døggers ved å holde sena mellom to fingre slik at jeg kunne gi slakk hver gang en liten tass kom å reiv i døggern. Dog så blei jeg etterhvert ganske lei, til tross for at jeg ikke hadde sitti mange timer. Men det var ett eller anna som holdt meg igjen på plassen, selv om jeg sa til meg selv "detta blir sisite kast" hvertfall 5-6 ganger føre det "store" skjedde. For på det som ble det siste kastet så fikk jeg endelig ett mer brutalt lugg i quiveren. Jeg slapp etter noen meter med slakk for så å klinke til når fisken stoppa å svømme. Kjente at det var bra tynge og fighten ble rett så strabasiøs grunnet mye snægg som fiske absolutt skulle inn i. Faktisk så ble jeg meget mistenksom på at dette måtte være en gjeddefant, men nærmere land fikk jeg se en flott borre gjennom det glassklare vannet.

Opp på matta bar det og at fisken hadde bra lengde kunne jeg se med en gang, bra rygg var det også. De vitale målene endte opp med å bli 48,5cm og 1530 gram.. DØGGERN FUNKA

 Matte

Portrett (ikke veldig dyktig med bruk av selvutløser enda)

Veldig godt å endelig få en skikkelig fisk, blitt noen turer i år med bare nesten.

Forøvrig hadde jeg noen netter nedi aurskog etter dryg suter forleden. I det brasme, sørv, mort og hybrid befengte vannet var planen å begynne med 10-12mm boilies for så å bygge seg oppover. Kort fortalt så måtte jeg bygge meg betraktelig oppover for å ikke bli holdt våken hele natta. Jeg klarte også å få det som til nå må være vannets minste dokumenterte suter, som ikke kan ha vert mye større enn 16-1700. Langt fra 4 kilosen som jeg kom dit for å bægge ;-) Fikk også noe jeg trudde var kilos-sørv, men etter nærmere betraktning er jeg såpass usikker på om det finnes ett snev av brax i fisken at jeg lar den stå som udokumentert..

Regn, sol, kulde, varme, torden, hæggel, vind, flom, statens naturoppsyn, en haug med polakker, brasme-gyting, svanef**n, donald, hybrid-mayhem og til slutt noen brukbare sutere..

Tittelen beskriver det meste av hva som skjedde under 17mai-helgas suterfiske i juveren, men jeg skal beskrive det litt mer i detalj.


Hipp hurra og alt det der..

Når jeg skal fiske suter pleier valget å falle på juveren, hvorfor veit jeg ikke men det bare blir sånn og hver tur har jeg trua på at det må bli bedre enn forrige gang. Planen for denna turen var ganske enkel, fisk og fôr frem til du ihvertfall har landa en fisk som vipper over 2,5 kilos grensa.

Satte snuta mot reservatet litt utpå torsdagen, vell vitende om at det kunne bli vrient ettersom de nettopp hadde åpnet opp vandringshinderet mellom juveren og storelva (Fisken er reddet). Dette hadde nok medført at mye kaldt vann ble skyldt inn i juveren som nok ikke er helt heldig i en suterfiskers øyne, dog så kunne jo dette bety at brasmene kunne være mulig å lure mens de ventet på å få komme opp på de grunneste områdene for å gyte.. Når jeg kom frem så jeg at det var en del vann, og ettersom vadera lå igjen langt vekke så var det en liten utfordring som sto i vente. Vannet var også ganske kaldt (hvertfall når det rant over støvvelkanten). Uansett så satte jeg i gang med godt mot, og i det mørket falt hadde jeg dagens første drop-back. Fisken satt ikke, men kort tid etter re-cast så hadde jeg en grov liner etterfulgt av nok ett drop-back. Nå var det fast fisk og det svarte ganske tungt i andre enden, men det var ikke mye fart borti der. Tenkte først at det var en suter som hadde dratt med seg en haug av vasspest, men når jeg så at det skar bortover som ett planerboard så kom tanken på at det ratt var ei brasme. Det var det jaggu meg også, en ganske "liten" (alt er relativt) men strøken brax på 2730g. Da vart jeg gira og tenkte at nå satser vi brasme for alle penga, for det er ikke ofte man kan fiske førleiksbrax av juveren-størrelse her i landet. Alle stenga ble derfor måka inn mot sivkanten og oppå grunna hvor brasma hadde tatt, men det ble bare med den ene brasma, ei hadde jeg heller noen flere tydelige linere. Utover natta så lot jeg ei stang stå igjen i området hvor brasma hadde tatt og jeg beveget de to andre litt lenger ut hvor jeg trodde suterene skulle stå, og etterhvert ble det også noen sutere. Ingen store, men nok til at jeg fikk litt trua på at det ville bli brukbart neste dag, når plassen har fått litt fôr på seg. Fikk også besøk av statens naturoppsyn denne kvelden og han var ikke videre blid for at jeg hadde campa innenfor reservatgrensa. Men selvom han hinta frem at jeg burde flytte på meg så endte han opp med at det var greit så lenge jeg ikke gjorde så mye ut av meg. Noe jeg derimot reagerte på var at han ikke gikk i dialog med noen av polakka som sto rundt vannet, faktisk hørte jeg tydelig lyden av ei øks (all vegetasjon er fredet) mens vi sto og prata. Dog var ikke dette noe hr.oppsyn ønsket å oppsøke..

Den polske mafiaens polske motstander.

17-mai kvelden startet ganske tregt, dog var det mye liv rundt vannet. Polakkene hadde møtt opp manns-sterke, de fleste sto og pælma etter gjedde mens noen meita med ymse redskap. Men faktisk fikk jeg besøk av en litt mer oppegående polakk som bare var å så seg omkring. Mannen prata bra norsk og jeg skjønte at han hadde fiskekunnskaper. Litt uti praten så var det en skokk med hans landsmenn som kom tusslende langs vegen bak oss, jeg så polakken som jeg pratet med gnei seg i øya av oppgitthet før han så på gebrokkent norsk sa: "stolt, jeg ikke være av noen av mine brødre". Hehe artig å høre en polakk som fortviler seg over andre polakker. Når natta kom ble det litt fart i suteren, men heller ikke nå var det noen av særlig størrelse, dog den ene hannfisken var av brukbar lengde (51) veide den ikke mer enn 1890g. Suteren fortsatte ikke lenger enn til 6 tida, selvom suteren her er kjent for å være en formiddags-fisk. Det mest innholdsrike denne dagen var derimot når ei knop-svane presterte å vikle foten rundt den ene sena, heldigvis så klarte den å komme seg løs etter en stund, men den satt fast lenge nok til at jeg begynte å bli bra nervøs..

Varme, torden + enda flere polakker.

Dagen etter kom varmen for fullt, sola steika og det var skikkelig trøkkanes, såpass at det var regelrett ubehagelig å væra ute i friluft. Vannstanden steg som bare det, og selv om det var varmt i lufta og sola steika så var vannet kaldt som f.. Utpå kvelden så kom også polakka smygende inn, eller nei; de kom med brask og brak inn med ett støy nivå som ikke ligner grisen. Litt utpå kveldinga var det flere polakker der enn jeg tror har blitt observert der noen gang tidligere, 17stk var tallet. Men de forsvant fort når tordenværet kom, og det kom med full spiker. Regn, haggel, vinf og torden frem til kl 01.00 og fisket var helt dødt. Men sånn rundt 2 tida begynte det å pipe litt i alarma, dog det var ingenting som ville sitta. Det var ikke noe særlige suter takter over det som skjedde, mere alla typen småbrax. Dog fikk jeg ikke dette bekreftet og natta gikk uten suter helt til en liten tass banka avgårde på ett gambling kast som jeg la helt inntill sivet hvor jeg satt. Men det fortsatte å være dødt utover sett bort fra noe smålugging..


Hybrider fra helvete.

Før siste natta dukka Terje opp og slo ann en prat og tok en kaffekopp. Han skjønte lite til at det hadde gått så røtent dårlig nå som varmen endelig hadde kommet (det var varmt denne dagen også), men vi konkluderte vell med at det var den hurtige endringen i vannstand som måtte ha slått suteren nesten helt ut. Spørsmålet om jeg hadde litt plaget av hybrider kom også opp, og da skjønte jeg hva som må ha vært tilfellet natta føre. Når klokka begynte å nærme seg 1 kom de første pipa i larmen og ikke lenge etter kom det en brax/mort (muligens ren småbrax opp). Og det fortsatte og pipe i larma på samme måte som forrige natt og etterhvert sto jeg å dro hybrid etter hybrid. Jeg tok derfor motet til meg å legge stenga vekk fra fôrplassen og da vart det stilt, dog ingen suter. Utover kvelden vart jeg døsen, selv ikke digre brasmer som svømte rundt å gøyt rundt beina på meg klarte ikke å holde meg våken og jeg slokna i stolen. Ble brått vekt litt utpå mårran av ett hyle-run. Ganske omtåka setter jeg press på stanga og det kjentes jævlig merkelig ut. Det var selvfølgelig ett stk donald som hadde vørti kroka, heldigvis var det enkel operasjon uten så alt for mye drama. Kjente jeg ikke helt hadde motet til å pakke opp så jeg sveiva inn stenga smekka sammen det siste måltid og rulla meg nedi bedchairen. Ettersom jeg var tom for strøm på tlf så ble det dårlig med vekkerklokke og jeg endte opp med å sove til godt forbi kl 16.00 Da fant jeg ut at jeg likeså godt kunne recaste stenga mens jeg pakka sammen, det eventuelle kveldsbettet var jo rett rundt hjørnet uansett. Kasta ut stenga tilbake på fôrplassen i håp om at jeg skulle få en grunn til å sitte litt lenger. I det jeg akkurat hadde pælma alt det som var av unødvendig stæsj bak i bilen så runna det avgårde. Det svarte tungt i andre enden og det var jaggu meg bra trøkk i det som stanga avgårde også. Etter en fin fight så lempa jeg en fin og rund suter oppi håven og plutselig fant jeg ut at det måtte fiskes litt mer.

Suter 2420 og 51

Fortsatte fisket og etterhvert ble det ordentlig trøkk. Endte opp med en hel del sutere på ca 5 timer. Meste parten var hannfisk som lå på rundt 1300-1500, men fikk også en hufisk til over 2 kg..

Suter 2090 og 48

Hybridene var ikke borte fra området de heller, men så lenge 1 av 3 fisk som lager pip i hangern så er det ikke så værst. De hyridene som hadde mye mort i seg og som lå rundt kiloen i str var også ganske spreke faktisk. Men suter og 2500 kom aldri og fisket slutta like brått som det startet etter ei real hæggel byge. Hadde veldig lyst til å prøve mårras bettet, men når tilnærmet alt var pakket ned og jeg i tillegg var tom for både tørt og vått så pakka jeg sammen og satte snuta hjem. Turen var ihvertfall ikke totalt mislykket selvom den hadde vert det hadde det ikke vært for at mobilen var tom for strøm...

Neste gang.!!!

Snart æbborgyting

Snart begynner gytinga hos de mørkstripete i glomma. I forkant av gytinga hadde jeg en idé om å utføre noen biotopforbedringer før elva begynte å stige. I dag satte jeg planen til livs, lassa bilen med noen større steiner, tau, øks og motorsag. Ikledde meg de gode gamle vadera og satte snuta mot gyteområdet som jeg avdekte i fjor.

Etter å ha gått amok med motorsaga så bant jeg sammen noen klynger med mindre grantrær og forankret de med stein føre det bar ut i elva rett på nedsiden av minstevannførings-kanten.

Lagde også noen mindre klynger av kvist som jeg lempa uti.

Så da fårn se om granklyngene faller i smak hos de amorøse æbborene..

Røten møkkapåske.!!

Slenger inn en bittelien statusrapport. Har hatt 3 turer i hjemlige trakter i påska uten noe å skrive om egentlig. Ettersom det fortsatt ligger en spiral med is i de fleste lokale borreskogsvann så var ikke lysta på en tur på isen særlig stor, til tross for godvær. Isteden ble det en tur i elva, hvor trua var ganske bra. Helt utrolig hvor god sikt det er der på denne tida og vi fikk hvertfall noe godt ut av turen mtp kartlegging. Fangsten besto forøvrig av gjedder, mener å huske at Kjell fikk 5-6 og jeg fikk 3-4. Etter det ble det ett par turer i stryket etter harr, første tur bydde på kald vind is i ringa og null fisk, andre tur kjørte jeg solo og med like dårlig uttelling..
Forøvrig så var jeg også en tur på pilkekonk i år. Fjerde året jeg er med på brekken konken, noe som begynner å bli tradisjon. I motsetning til tidligere år så var det kaldt i fremkant av årets konk (-31 om natta) og håpet derfor om å endelig få oppleve en konk på haugatjønna uten overvann, men nei da. 2000 ferdig borra 150mm høl på ett lite tjønn med metertykk og tung is sier vell nesten seg selv, men selvom arrangørene advarte mot overvann trodde nok ingen hvor sinnsykt jævlig det faktisk var. Starten gikk på en litt annen måte i år og det tror jeg var bra. De omtrent 600 deltakerne ble stilt opp langs den ene langsida og arrangørene hadde gitt melding om at barn og deres foresatte skulle få gå først utpå for å unngå at unger blir trampa ned (som har skjedd tidligere år). Men når en 3-4 luringer fant ut at de skulle tjuvstarte føre noen hadde kommet utpå var helvete i gang. De første 50 metra virket isen helt fin ut, men plutselig forsvant høyrebeinet og jeg lå langflat og svømte i overvann, og like etterpå lå vi i ei mølje og kava mot høla i "govika". Sliten og med blodsmak i kjeften fikk jeg ålå meg fram til ett egna hull, men overvannet var fortsatt såpass at det lå over isfiskedunken når jeg slengte rævva nedpå. Takke faen for at det var sol og vindstille. Når startskuddet gikk viste det seg at jeg hadde valgt rett høl for kort tid etter hadde jeg 9 røyer på isen. Etter den første halvtimen daua det helt på spotten jeg satt så jeg fant meg ett nytt område hvor det ikke hadde vært så mye fiskere og klemte meg inn mellom to barnefamilier. Fikk etterhvert lokka noen røyer inn under hølet med ivrig rykking i blinken og fikk landa 4 stk føre de plutselig forsvant igjen. Tusla tilbake til det forrige hullet hvor folk hadde startet å forsvinne fra og 5min føre sluttsignalet kjenner jeg det begynner å slå i skjea. Kjenner at røya er bortpå å smeller til skjea en 4-5 ganger føre stikka gir motstand og opp kommer dagens nest største fisk i hele konken og jeg kjenner lukta av pallen.
Etter innveiing viste det seg at det holdt til 2.plass og det er jo ikke verst for en som er langt fra noen konk-pilker. Premien var dog ganske røv, men man kan ikke forvente så mye når 600 deltakere spytter inn ca 11000kr til konken som i tillegg er sponset av div aktører. Premien var forøvrig ei røten daiwa snelle+stang med semirøten monosene og ett utvalg flotte aure-sluker, JIPPI. Skjønner ikke hvorfor en pilkekonk ikke har pilkeutstyr som premie, og forøvrig hvorfor ikke gi meg ei snelle til prisen av hele 2.premien, da hadde jeg hvertfall hatt noe brukbart.?!
Uansett så er det jo opplevelsen som er det man drar dit for, og det er artig, liknende texas tendenser på en pilkekonk skal man nok lete lenge etter. Og blodsmaken jeg hadde i kjeften etter årets start er nok noe jeg ikke kommer til å glemme med det første.
Her er ett herlig, småblodig, fingra tredd gjennom gjella, dau fisk, blaut pilker som har slengt dressen til tørk bilde av den største røya jeg tok. 1460g (totalt ble det 14 fisk på rett under 4kg, ergo dårlig snitt på resten)

Heldigvis er påska over for denne gang, dog ser det dystert ut mtp tidlig vår i år. Får smøøøøøre seg godt inn med tålamod og tenke på smaken av grunnfôr som man kjenner når man sitter å biter negler i det suterboblene nærmer seg duppen..

Da var det over og ut for vinterens lakafiske på glommaisen..

Har vøri en skuffende sesong etter laka. Det som skulle være godperioden ble amputert av bitende kulde og jeg orka ikke å hæle heg ut mer enn ett par turer. Første turen har jeg allerede skrevet om i forrige innlegg men det ble litt fisk på tur nr 2 også. Hadde med en trønder på isen denna turen og det var han som fikk de to største eksemplarene. Ingen monstre men fisk på rundt 2 kilo er alltid artig å få på kroken.

På søndag snudde været og tempen ble endelig levbar. Håpet at lakene fortsatt sto på plassen og var på hugget, men det skulle vise seg at lakene har fulgt kalenderen like slavisk i år som i fjor. Om ikke annet så var de enda tidligere ferdig i år. En 4 dagers satsingsperiode ble iverksatt, men det var langt fra det samme trykket som jeg var vant med i fjor. For det meste besto fangstene av overkåte hannlaker i slipskategorien, men noen få hulaker kom også opp. Det beste fisket hadde jeg i en liten time på mandag. Etter mange lakeløse timer så kom det plutselig ett stygganes uvær, og samtidig med uværet begynte angeldonene å sprette i lufta. Lakene gikk nesten helt bananas. Normalt når ei lake tar agnet på utsettene er det ganske forsiktige napp, men nå tok de agnet med største dødsforakt. På denne lille timen fikk jeg 5 fisk over 2, hvorav 4 var rett over, men den desidert største var på feite 3390g fordelt på stutte 69cm, skikkelig feit laka med andre ord. Resterende av dagen var møkk trege og besto nesten utelukkende av smålaker. Men været var i hvertfall behagelig.

De nye tripodene som jeg forsto hadde motatt mye kritikk fra andre brukere er fortsatt i god bevaring (ingen bein har detti av enda). Og det var ingen som falt over ende under griseværet som kom innom fra tid til annen..

Bilde av den eneste godlakan som kom opp denne vinteren. Flotte farger, men en litt stor halvkilo for liten. Får tenke litt i nye baner skal jeg kunne passere 4-kilos merket i år..

Årets første lakatur (i -30grader)

Var fast bestemt at når jeg skulle returnere opp til Stor-Elvdalen at jeg skulle utpå etter laka så fort som mulig når jeg kom fram (Dvs: etter kampslutt i scumschester). Dette betydde dog at jeg måtte takle temperaturer godt under den komfortable sona. -25 sto det når jeg forlot heimen etter kampslutt. Da måtte jeg tenke litt ekstra på komfort og ikke minst måtte jeg tenke på hvordan jeg skal kunne utføre fang og slipp forsvarlig. Bivvy og primus ble svaret, bivvyen er dog langt fra noen "vinter-dome" og gassdreven primus funker møkk i kulde, men ut skulle jeg. Måka plass på isen, borra meg ett høl, smekka opp bivvyen og fyra opp primusen. Satte primusen oppå pulken som jeg hadde satt opp-ned inni bivvyen og det funka greit. Tempen inni var nok rundt 4-5 minus under fisket, og når man kun har ett høl man må konsentrere seg om så kan man ganske enkelt opprettholde fuktighet og forhindre isskorpe på matte og sling.

Frem til klokken 18:00 var det dødt, men plutselig kom det 3 laker på rappen, hvorav samtlige 1500g+. Etter den lille huggperioden var det fisk innom jevnlig, men det var ikke såpass trøkk at jeg ikke kunne ta meg tid til å fyre opp noen grillos.

Grillos for studenten og ræbu for lakafanten.

Etter hvert begynte det å bli væl tåkete inni bivvyn og ræbu-betan som jeg hadde tatt med var redusert til halerota. Smekka på halerota og forberedte meg for kveldens siste fisk i tåkeeimen. Etter ett kvarter med dunking så ble det sakte tyngre i andre enden. Satte tilslaget og det svarte noe bedre i andre enden, ingen kjempe men en fin laka på 2020g. Ikke særlig stinne enda noen av lakene jeg fikk, så det kan tyde på at det blir litt seinere i år. Men 8 laker på ett høl i 4 timers fiske er ikke så værst.

Tåkete laka.

I det jeg stakk nesa utafor bivvyen fikk jeg smått karrasjokk. Det var KALDT.!!! Pakka sammen i høy og hast og bivvyen den fikk stå igjen. Væl hjemme så jeg at tempen hadde detti ned på -30 tallet. Og da kan det fort være 3,4,5 grader kaldere nede på elva som ligger helt nederst i kuldegropa. Får bare be til høyere makter om mildere vær, men det ser ikke ut til å skje med det aller første..