Har blitt noen turer etter lake i høst, og ett par late abborpass samt en treg tur etter stam. Dette har igjen medført den labre aktiviteten på bloggen siden sommeren sa takk og farvell.
Lakene har vært mangetallige men størrelsen har uteblitt. Fisk som ligger mellom 500-1,5kg er ikke så veldig gjevt, men en dag kan det jo smelle på noe realt. Noe jeg har lagt speiellt merke til er de store aktivitetssvingningene, med alt fra blanking til dusinvis.
Det har også blitt en tur hvor jeg skulle guide en trønder til å få lake.
Min største på guideturen var 1110g. Lengde ok men vekta er jo røv..
Trøndern endte opp med pers på 1040g. Like lang men enda tynnere, men han var happy.
Dunking langs de dype skrentene har gitt uttelling i en del små laker. Men ett tungt drog som selvfølgelig glapp, gav indikasjon på at de større lakene muligens står nærmere land enn hva jeg først trodde.
Den så langt største laka jeg har fått her i år, 1470g.
Etter noen turer har jeg overbevist meg selv mer og mer om at høstfiske etter lake i dette området er sterkt påvirket av månefasen. Under tida rundt nymåne har det vært møkktregt, men i tida rundt fullmåne har jeg ofte fått dusinvis med laker hver tur. Og dette har nå forekommet over to fullmånefaser med ei nymånefase i mellom, så det handler ikke om tida på året.
Noen turer i kjente trakter rundt omkring romerike har det også blitt noen av. Ett par turer på hersjøen etter abbor gav magert resultat og eneste godkjente fisken var Kjell sin abbor på 890g.
Fisket etter stam har som sagt ikke vært veldig givende heller, men uansett så er det litt gøtt å få noen turer med ordentlig meite helt på tampen av sesongen..
Nå har kuldegradene kommet og isen er i annmarsj. Ismeiteutstyret er børstet støv av og gjeddetackler er på G, så nå er det bare å håpe på flere uker med deilig stålis og milde dagtemperaturer..