Det helt store fisket uteblir og det moderate fisket uteblir også, faktisk så er det bare røv for tida. Tok en ny tur på gjeddetjennet som skulle satses på i vinter. Mildt og godt i lufta, men med gjenglemte isbrodder og våt stål-is så ble det en slitsom affære. I dag gikk agnfisket bedre, men ikke bra. Ikke noe liv på gjeddestenga til tross for alle mulig finurlige løsninger for å gjøre agnet mere attraktivt. Prøvde også etter abbor "swed-style" noe som resulterte i 2 sniper som ble det jeg så av gjedde denne dagen. Positive er vell at snøen nå har forsvunnet og lysforholdene vil ta seg opp.
I dag var jeg og Kjell på jaren for å prøve lykken atter en gang. Godt vær var spådd og vi hadde fått høre om godt sikfiske fra dagen før. Var ute lenge føre grålysninga og satte ut 3 gjeddestenger hver. De fikk dessverre stå uforstyrret hele dagen til tross for at det nå ikke lå ett fnugg med lysdempende snø på isen og at sola skinte fra blå himmel. Gjedda på jaren er og blir vrien, men vi hadde ihvertfall ett godt sikfiske å falle tilbake på, trodde vi.!! Siken startet greit, men det var ikke særlig trøkk i den. Trodde det kom til å bli bedre utover som det ble lysere, men det gikk i fra middels til dårlig. Få fisk å se og de man så svømte forbi uten å se på myskaen. Men så plutselig kom det en fin kilos++ sik inn under hullet til Kjell. I stor fart kastet den seg over myskaen og Kjell var happy, helt til den gikk av og snudde i hullet, da var ingen happy..
tirsdag 27. desember 2011
fredag 23. desember 2011
Jul og gjedde (forhåpentligvis)
Snikstarter på nyttårsforsettet om å få klemt inn flere oppdateringer. Både blanketurer som knallturer vil bli lagt inn i fiskedagboka. Starter med bittelille julaften hvor jeg og Kjell tok turen til jaren for å blanke etter storgjedde og kikkfiske etter sik i håp om å få se en stor sik som svømmer totalt uinteressert forbi myska`n. Endte opp med 2 av 3 ettersom vi ikke så noen stor sik :(
Ellers var det grei fart i siken og vi endte opp med tot 30 agnsik. 2 stk sniper klarte også trøkke trynet over agnfisken så vi fikk i hvertfall igang hjertepumpa ett par ganger føre skuffelsen kom i det tilslaget var satt. Rett nedenfor oss satt Audun og det hadde ikke gått så mye bedre på gjeddefronten hos han heller. Så det var nok ikke dagen for å prøve gjedda på jaren denne dagen heller.
Kjell ligger med aua på stilker. Jeg vedlikeholder tradisjonen med å glemme liggeunderlag på sesongens første kikkfisketur (stangbaggen hjalp ihvertfall litt).
Ellers har jeg og Kjell planer om å gjøre en ekstra innsats på ett mindre skogsvann i jula. Har trua på at forholdene skal ligge til rette for noen digre kannibaler i dette tjennet. Jeg tok en solotur dit i dag, men det gikk rett og slett røv. Ikke så mye som tegn til liv ved gjeddestenga og tidsfordrivsfisket etter agnfisk var uten sidestykke dårlig. Akkompagnert med sur luft og isregn var ikke dette en av mine bedre turer. Eneste positive fra dagen er at nysnøen som gjør det mørkt og trist for gjedda ser ut til å forsvinne fra tjennet. Så nå som godværet ser ut til å komme utover i romjula (YR detta bør stemme) så får man tråkke på med nytt mot og ny tru..
Ellers var det grei fart i siken og vi endte opp med tot 30 agnsik. 2 stk sniper klarte også trøkke trynet over agnfisken så vi fikk i hvertfall igang hjertepumpa ett par ganger føre skuffelsen kom i det tilslaget var satt. Rett nedenfor oss satt Audun og det hadde ikke gått så mye bedre på gjeddefronten hos han heller. Så det var nok ikke dagen for å prøve gjedda på jaren denne dagen heller.
Kjell ligger med aua på stilker. Jeg vedlikeholder tradisjonen med å glemme liggeunderlag på sesongens første kikkfisketur (stangbaggen hjalp ihvertfall litt).
Ellers har jeg og Kjell planer om å gjøre en ekstra innsats på ett mindre skogsvann i jula. Har trua på at forholdene skal ligge til rette for noen digre kannibaler i dette tjennet. Jeg tok en solotur dit i dag, men det gikk rett og slett røv. Ikke så mye som tegn til liv ved gjeddestenga og tidsfordrivsfisket etter agnfisk var uten sidestykke dårlig. Akkompagnert med sur luft og isregn var ikke dette en av mine bedre turer. Eneste positive fra dagen er at nysnøen som gjør det mørkt og trist for gjedda ser ut til å forsvinne fra tjennet. Så nå som godværet ser ut til å komme utover i romjula (YR detta bør stemme) så får man tråkke på med nytt mot og ny tru..
tirsdag 20. desember 2011
Julekalender hos fiskersiden 20 desember
Denne julekalenderluka skal handle om det jeg setter av 2- 3uker av på sommeren for å gjennomføre, og noe jeg personlig gleder meg til hvert år. Jeg skal skrive litt om de metodene jeg bruker og hvordan jeg pleier å fore opp plassen i vannet jeg har tenkt å fiske på. Til slutt skal jeg legge inn noen bilder av de fiskene jeg har fått i år.
Alle øktene jeg har etter brasme foregår fra kvelden 2000 til så lenge man gidder. Men da jeg personlig har opplevd beste fiske er når det begynner å lysne igjen og de neste timene etter dette.
Det er hovedsakelig to forskjellige metoder jeg har brukt til dette fiske og den første er aktivt fiske med en quviver stang, der oppsettet er methodfeeder og med en kort fortom på ca 3-4cm og opp til maks 10 cm. Krokstørrelse varierer etter hvilket ang jeg bruker, men det enkle, som mark og mais i en kombo fungerer greit. Med denne metoden trenger man ikke å bruke hair-rig, man kan ha agnet rett på kroken. Det som er viktig med denne metoden er at man må være veldig konsentrert på grunn av at tilslaget må komme veldig tidlig så ikke brasma greier å spytte ut agnet. En annen ting som kan være litt irriterende med denne metoden er at man fort kan få en del liners(fisken er borti sena) på brasmefiske, og da er det fort gjort å tru at det kan være fisk som er på agnet.
Den andre metoden jeg bruker, er statisk meite med nappvarslere og hangers. Det som er bra med denne metoden er at man kan bruke flere stenger samtidig, men det som jeg syntes er optimalt ved denne metoden er at man bruker to stykker, siden det fort kan bli flere fisk samtidig når brasmene stiger inn på forplassen. Jeg bruker methodfeeder og en kort fortom som regel er fra 3 til 7 cm. Med denne metoden bruker jeg en hair-rig der agnet pleier å være popup mais, eller en 10mm boilie. Krokstørrelse pleier å være en 6er eller 8er. Ved denne måten å fiske etter brasme er den som er mest behagelig, da trenger man bare å vente til nappvarslerne gir fra seg litt lyd, så titte på hangeren for å se om det er liners eller om at fisken tar agnet og deretter gjøre tilslag.
Rodpod med tre stenger.
Så hvordan skal man fore opp fiskeplassen?
Det er sikkert mange forskjellige måter å fore en brasmeplass på, men det jeg har funnet ut de siste årene er at man må fore MYE. Det er ikke uvanlig at det går med ca 50 liter med for under ett brasmepass. Det jeg bruker aller mest er diverse partikler. Her er det en fordel å bruke store partikler som formais, kikkerter, blackeyed beans, mungbeans, og maple peas. Man kan velge om man vil fore kontinuerlig ved at man bruker en kraftig stang som man spodder partiklene med, eller å bruke en båt til å ro ut på plassen for så å spre ut foret over det området man skal fiske på. Andre ting som fungerer veldig bra er boilies og pellets. ( dette blir mindre brukt for min del siden prisen på disse varene er mye dyrere enn partikler)
ca 150 kg med tørkede partikler
Noen liter med partikler!
God mat for fisken!
En annen ting som jeg har erfart etter disse årene er at man må ha masse ”mat” i method mixen og det er her pelletsene, tunfisken og vanlig mais gjør sin nytte. En god method mix består av ca 30-40 prosent med ”mat”. Dette er viktig slik at fiskene som svømmer rundt og spiser opp det man har foret opp tidligere, lettere skal finne fram til agnet ditt. Det kan også oppleves at brasmene blir gira av at man bruker mye mat i method mixen og på det verste (eller kanskje det beste) så kan man føle at feederen aldri får ligge i fred siden de er så gira på ”forballen”. De siste årene har jeg hatt et veldig greit brasmefiske, men det er ikke før i år jeg har fått brasme over 4kg, men når den først kom så kom det flere. År endte jeg med 3 brasmer over 4 kg. Her kommer det en liten bildeserie
3970gram og 65 cm
4030gram og 63cm lang
4070gram og 66cm lang
4220gram og 64cm lang
Nydelig ryggbilde av en brasme med gytevorter.
Det er bare å drømme seg bort til neste sommer! :)
Alle øktene jeg har etter brasme foregår fra kvelden 2000 til så lenge man gidder. Men da jeg personlig har opplevd beste fiske er når det begynner å lysne igjen og de neste timene etter dette.
Det er hovedsakelig to forskjellige metoder jeg har brukt til dette fiske og den første er aktivt fiske med en quviver stang, der oppsettet er methodfeeder og med en kort fortom på ca 3-4cm og opp til maks 10 cm. Krokstørrelse varierer etter hvilket ang jeg bruker, men det enkle, som mark og mais i en kombo fungerer greit. Med denne metoden trenger man ikke å bruke hair-rig, man kan ha agnet rett på kroken. Det som er viktig med denne metoden er at man må være veldig konsentrert på grunn av at tilslaget må komme veldig tidlig så ikke brasma greier å spytte ut agnet. En annen ting som kan være litt irriterende med denne metoden er at man fort kan få en del liners(fisken er borti sena) på brasmefiske, og da er det fort gjort å tru at det kan være fisk som er på agnet.
Den andre metoden jeg bruker, er statisk meite med nappvarslere og hangers. Det som er bra med denne metoden er at man kan bruke flere stenger samtidig, men det som jeg syntes er optimalt ved denne metoden er at man bruker to stykker, siden det fort kan bli flere fisk samtidig når brasmene stiger inn på forplassen. Jeg bruker methodfeeder og en kort fortom som regel er fra 3 til 7 cm. Med denne metoden bruker jeg en hair-rig der agnet pleier å være popup mais, eller en 10mm boilie. Krokstørrelse pleier å være en 6er eller 8er. Ved denne måten å fiske etter brasme er den som er mest behagelig, da trenger man bare å vente til nappvarslerne gir fra seg litt lyd, så titte på hangeren for å se om det er liners eller om at fisken tar agnet og deretter gjøre tilslag.
Rodpod med tre stenger.
Så hvordan skal man fore opp fiskeplassen?
Det er sikkert mange forskjellige måter å fore en brasmeplass på, men det jeg har funnet ut de siste årene er at man må fore MYE. Det er ikke uvanlig at det går med ca 50 liter med for under ett brasmepass. Det jeg bruker aller mest er diverse partikler. Her er det en fordel å bruke store partikler som formais, kikkerter, blackeyed beans, mungbeans, og maple peas. Man kan velge om man vil fore kontinuerlig ved at man bruker en kraftig stang som man spodder partiklene med, eller å bruke en båt til å ro ut på plassen for så å spre ut foret over det området man skal fiske på. Andre ting som fungerer veldig bra er boilies og pellets. ( dette blir mindre brukt for min del siden prisen på disse varene er mye dyrere enn partikler)
ca 150 kg med tørkede partikler
Noen liter med partikler!
God mat for fisken!
En annen ting som jeg har erfart etter disse årene er at man må ha masse ”mat” i method mixen og det er her pelletsene, tunfisken og vanlig mais gjør sin nytte. En god method mix består av ca 30-40 prosent med ”mat”. Dette er viktig slik at fiskene som svømmer rundt og spiser opp det man har foret opp tidligere, lettere skal finne fram til agnet ditt. Det kan også oppleves at brasmene blir gira av at man bruker mye mat i method mixen og på det verste (eller kanskje det beste) så kan man føle at feederen aldri får ligge i fred siden de er så gira på ”forballen”. De siste årene har jeg hatt et veldig greit brasmefiske, men det er ikke før i år jeg har fått brasme over 4kg, men når den først kom så kom det flere. År endte jeg med 3 brasmer over 4 kg. Her kommer det en liten bildeserie
3970gram og 65 cm
4030gram og 63cm lang
4070gram og 66cm lang
4220gram og 64cm lang
Nydelig ryggbilde av en brasme med gytevorter.
Det er bare å drømme seg bort til neste sommer! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)