fredag 3. januar 2014

Lakatur på glattisen..

Har omsider kommet meg opp til østerdalen igjen og i motsetning til i fjor hvor det var jevnt over 30blå er det nå plussgrader og stri-regn. Med slikt nydelig vær må an jo ut å prøve seg etter vinterfisken over alle vinterfisk, laka`n.
Vi satte i verks litt utpå dagen hvor vi våget oss utover den noe ujevne elveisen på søk etter "renna" hvor lakene etter boka skal samle seg for å gyte. Isen viste seg å være holdbar og etter borring i noe som virket mer som seig vår-is, så var 3 stenger ute og vi satte oss ned for å dunke med alt fra pensjonerte nøkkelknipper til "pimpa" jigg/fireball hoder. Vi dunka og dunka mens isregnet som sto diagonalt i alle vindretninger gjorde opplevelsen av å blanke perfekt (note to self: trenger oppgradert pilke-dress). Etter at vi begge var passe gjennomblaute, fant vi ut at vi likeså-godt kunne sitta å true litt tell, ettersom vi jo ikke kunne bli stort blautere enn hva vi var. Dunkinga fortsatte og fortsatte uten tegn til fisk, noe som er rart for selv på høsten pleier man å komme i kontakt med fisk på denne plassen her. Men så kom det en rar lyd fra bjella, ikke sånn lyd som vinden lager liksom. Tittet bort på utsettet og så donet gynge sakte ned mot hullet, her er det fisk!! Lukset bort til stanga og lugget fri sena fra donet, kjente etter litt, "tja, liten tass som gomler på ræbu-betan". Stramma opp sena og da viste det seg å ikke væra en liten tass, men en respektabel laka på 3360g og sånn ca 72cm (ikke lett å måle detta dyret).
Etter en kort fotosesjon med følgende bilder som resultat fortsatte vi fisket en liten stund uten noe videre tegn til fisk...!

3+ laka ligger klar på matta..

Trur den var sånn ca 72, give or take..

På aleneturer etter laka legger jeg att stativet hime (umulig å holde opp forran kamera når man skal time selvutløseren), men når man har assistanse så gjør man jo ett forsøk på å få til ett vettug portrettbilde..

Nesten..

Litt nærmere..

NAILED IT.!!

Lykke til med 2014 folkens.. :)