lørdag 26. desember 2009

Sesongens første gjeddemeitetur.

Rett føre julaften ble det en rask tur etter gjedda for meg og Kjell-Arne. Ettersom det var ganske kaldt var planen å ta en tur til Hersjøen for å meite litt smågjedde. Vi har meita gjedde på Hersjøen i en del år nå, hvor vi har kakka all gjedde under 3-kilo og satt de større skånsomt tilbake igjen. Dette i ett lite forsøk på å få snittet på gjedda litt opp. Og ikke minst for å kvitte seg med småsnipene, som er noen plagsomme senekuttere når man meiter storabbor.

Kjell kom rett fra nattevakt, men tross for å være i nattevakt-tåke var det allikevel han som hadde draget på agnfisken og fikk ut sine stenger først. Etter en drøy time lå det 8-9 stenger på isen rigga enkelt med angeldon og doble bjeller. Men det var uvanlig tregt, ikke engang ei lita snipe lot seg lure den første timen.


Rundt kl.11 kalte naturen på mine vegne, og urutinert nok hadde begge glemt den viktige ”rullen”. Løsninga ble noen gamle kviteringer, og jeg fant meg en lun plass bak ett tre. Akkurat i det den første ruka traff bakken ropte Kjell noe om fast fisk. ”Slutt å vræl, jeg driter” svarte jeg. Så begynte stemmen til Kjell å bli litt mer nervøs, og fisken kjentes visst ganske stor ut. Ettersom det var kaldt, kanskje litt for kaldt for skånsomt meite etter stor gjedde, måtte jeg få fart på sakene. Og etter en ymse runde med tørking, med noen alt for små kviteringer, var jeg klar for å bistå. Kjell tok gjellegrep på fisken i hullet, mens jeg la avkrokingsmatte nedi pulken og fylte på med vann. Litt rusten i det å kjenne størrelsen på fisk og kanskje litt for mange timer siden siste ”dupp” preget nok Kjell, for fisken var ikke akkurat særlig stor. Fisken ble veid til 4720g fordelt på 82cm hvis jeg husker rett. Ikke en stor fisk, men til Hersjøen å være er det en akseptabel størrelse.

Etter dette ble det litt mer fart, og noen småsniper kom opp. Rundt kl.14 tok vi turen hjem etter en grei dag på isen, godt å være i gang. Nå begynner det å bli enda kaldere, og det ser dessverre ut til at det blir ei stund til neste tur ut…!!

lørdag 12. desember 2009

Feederfiske med quivertip.

En feederstang er en stang konstruert for bunnmeite, først og fremst med feedere av typen swimfeedere. En feeder er en fortynget kurv, som man fyller med grunnfór tilsatt alt fra maggot, oppkuttet mark og partikler som hampfrø og mais. Fordelen ved dette er da at man får en liten mengde med fór rett ved agnet ditt. Når man fisker med feeder er det viktig å kaste meget presist, slik at man fórer på samme spott hver gang. Ett lite triks da er å feste sena til seneklipsen på spola etter at man har kastet ut til ønsket posisjon første gang. Slik trenger man bare å vurdere vinkelen ettersom lengden er begrenset til der sena er klipset fast. En feeder fylt med grunnfór kan komme opp i en ganske høy vekt. Derfor har en feederstang en kraftig ryggrad, slik at man kan kaste dit man ønsker med høt belasting, uten risiko for at stanga ryker. Feederstenger er klassifisert utifra tyngden den kan kaste fra light til heavy, en nybegynnerstang er normaltsett i medium. Toppen på feederstanga derimot er meget følsom. Den består av en glassfibertupp, som kan byttes med andre tupper utifra følsomhet. Den mest følsomme detekterer det minste napp og passer best til korte avstander og lite strøm, frem til en stivere tupp for tyngre og lengre avstander og for fiske i en strømfylt elv, hvor en mer følsom tupp vil bøye seg grunnet strømmen som trekker i sena. En feederstang pleier å komme med 3-4 forskjellige tupper. Visse heavy-feederstenger følger det også med en method-tip, for fiske med methodfeeder. Denne tuppen er ganske stiv, men det viktigste er at den har større ringer slik at knuta til shockleadern ikke slår inntil ringene.



Forskjellige hvoedtyper av feedere


En bankstick og en rodrest egenet for ei feederstang er et must under feederfiske. Stanga må stå støtt og rodresten er skånsom mot stang og sene.


Tackel
Det finnes hovedsakelig to typer tackel under feederfiske med vanlige swimfeedere. Glidende og paternoster. Ett glidende tackel, glir feedern fritt langs sena og stopper i en svivel. I andre enden av svivelen knyttes en fortom som kroken er festet i. Dette er det mest følsomme tackelet av de to, og passer utmerket når fisken er vrien og ”nuppete”. Paternoster er den mest brukte riggen, enkel å knytte og effektiv å bruke. Med denne riggen får man ofte noe som kalles for løftenapp. Dvs at fisken løfter feederen når den tar agnet, og lina slakkes istedenfor å strammes.



fredag 11. desember 2009

Avkroking og behandling av fisk

Dette skal være en artikkel som handler om avkroking/behandling av fisk, og catch and release(fang og slipp). Jeg skal forklare hva slags utstyr man trenger og hvorfor vi gjør dette når vi fisker.

Vi i denne klubben driver med catch and release (fang og slipp). Dette gjør vi for å beskytte de forskjellige stammene vi har av de diverse fiskeartene vi har i Norge. Noen av de artene vi fisker etter er det begrenset tilgang til og arter som er ansett som edle karpefisker (karpe, suter og karuss). I flere vann i Oslo området hvor disse artene svømmer er det påbudt med korrekt avkroking og veieutstyr.
For det andre så fisker ikke vi etter å få mat, vi fisker for å få gode sportsfiske opplevelser. Når vi får en stor fisk, som vi har prøvd etter lenge, så gir dette oss ett stort kikk som det ikke går an å oppleve eller beskrive på noen andre måter. Vi slipper de ut igjen for å kanskje å få den samme opplevelsen en eller annen gang i framtiden. Eller kanskje fiskekompisen din skal oppleve å få den samme store fisken.
Siden vi driver med Catch and release (fang og slipp) så må vi behandle fisken godt oppe på land for at den ikke skal få skader. Når det er sagt så bør man selvfølgelig behandle hver enkelt fisk med like mye respekt liten som stor når man driver med C&R. Det å bedrive uskikket C&R kategoriseres på en verre linje enn å avlive fisk man ikke har bruk for. Uskikket behandling av fisk medfører tilnærmet alltid komplikasjoner for fisken, som kan resultere i sykdommer og en langsom død.

Man trenger diverse utstyr for å drive med dette, som ikke trenger å koste skjorta. Nå skal jeg forklare hva man trenger til dette, pluss hva man kan bruke i en nybegynner fase for å se om dette er noe man liker. Er som regel alltid dumt å bruke en masse kroner på ting man ikke kommer til å benytte seg av.

Finmasket knuteløs håvNår man får en fisk på kroken må man bruke en håv for å få den fra vannet og opp på avkrokningsmatten. Her er det viktig at man bruker en finmasket knuteløs håv. Dette er for å forhindre skader på slimlaget, skjellskader og finneskader hos fisken. Det finnes to spesialiserte håvtyper på markedet for meitere. Den ene er karpehåv, som er en stor sterk håv, med ett dypt finmasket nett. Det dype nettet er til for å gi fisken minst mulig bevegelsesfrihet, for hvis en stor fisk kaster seg rundt i ett stramt nett kan det fort medføre at fisken kan få bruddskader på finnene(oftest brystfinnene). Karpehovens nett er ofte også mulig å demontere fra skaftet, slik at man trygt kan løfte stor fisk opp av vannet og over på avkrokningsmatta. Den andre typen håv for meitern er matchhåver. Denne typen kommer i flere varianter og det er mulig å spesialisere håven til det type fisket du skal bedrive. Det finnes flere forskjellige håvskaft som regulerer i lengde, tyngde og styrke. For en som skal kjøpe seg en matchhåv for første gang bør kjøpe seg en med middels tyngde og lengde, som også pleier å være de rimeligste med størst tilgang, ettersom de er minst spesialiserte. Alle håvskaft har universal festemetode for selve håven, men håvsida er det feltet hvor det er størst variasjon. Her finnes det mange forskjellige størrelser og utforminger med spesialiserte egenskaper. Hvis man er ute etter stor fisk i match sammenheng (brasme), som ligger mellom 1,5-4 kg. Bør man gå for ett nett som passer for det. Hvis man er ute mindre fisk (mort), som ligger fra alt mellom noen få gram til 1kg. Bør man kanskje gå for en håv som er designet for å avkroke fisken mens den er i nettet, slik at man kan ha ett mer effektivt fiske tidsmessig. Avkroking i håv foregår ved at man lar håven ligge mellom beina mens man avkroker fisken der.
Men for nybegynneren innen fiske, som først har tenkt seg å fiske etter arter som vederbuk, brasme, stam osv. Trenger ikke å gå til innkjøp av en spesialisert håv med det første. En skånsom knuteløs teleskophåv, som ikke har for vide masker holder.



Avkrokingsmatte
Dette er veldig viktig å ha med seg når man skal ut på tur etter større og ofte edel karpefisk som karpe, suter og karuss. Denne bruker man til å legge fisken nedpå for å avkroke fisken. Denne beskytter fiskens slimlag, skjell og finner, samt at det gjør at fiskens innvoller ikke havner i klem/trykk mot bakken. En grei avkrokningsmatte koster som regel 350-500 kr på forskjellige butikker. Men i en nybegynner fase så kan man bruke ett litt tykt liggeunderlag med en myk plastflate over (plastduk eller presenning uten for grove riller), som ikke koster mer enn en femtilapp.
Husk: ALLTID å ha våt avkrokningsmatte før man legger fisken på den.



Veienett og Weigh-slingDette brukes til å veie fisken i. Man benytter seg av veienett for å beskytte fisken når den veies. Her vil fisken få ligge vannrett og behagelig i nettet/posen. Det er sikkert mange som er vant med å veie fisken horisontalt fra gjellene, men dette egner seg ikke når det kommer til C&R. Dette gir skader på ryggraden, pluss kan gi skader på gjellene/gjellefestet. Man kan bruke en våt plastpose for å veie fisk som abbor, vederbuk, mort, osv.
Ett veienett koster som regel 200-300kr
En weig-sling koster som regel 300-600kr.
Husk: ALLTID å fukte nettet/posen før veiing.

Jeg håper dere har fått en liten innføring i hva avkroking og behandling av fisk oppe på land av denne artikkelen. Hvis det er noen som har spørsmål angående dette , så er det bare å komme med spørsmål.
Vi skal i hvert fall prøve å svare så godt vi kan.

Av Kjell-Arne
Medlem SKF Eidsvollingen

torsdag 10. desember 2009

Partikler. En av meitefiskets mange vitenskaper.

Partikler er navnet på de vegetariske fór og krokagna vi har. Partikler finnes det utrolig mye forskjellig av og dedikerte meitere/karpefiskere har hver sine favoritter. Partikler har forskjellige bruksområder kvaliteter, grunnet deres sterkeste egenskaper. Noen partikler lokker mye med sterk lukt, noen med sterke farger, og andre med uimotståelige oljer. Grunnen til at karpefiskartene digger partikler er fordi det finnes mengder med viktige vitaminer, proteiner og vegetabilske oljer. Næringsmengder varierer stort mellom de forskjellige partikeltypene, men det trenger ikke å si at den partikeltypen med høyest næringsmengde er den som fisker best.
Etter den lille inntroen kommer det nå en liste over de mest populære og brukte partiklene man finner i dag, med beskrivelse om bruksområder og metoder.


Mais.
Kongen over alle partikler. Enormt bruksområde og elsket av nærmest alle arter. Stor lokkeeffekt som fór grunnet sin lyse gule farge, som ses på langt hold. Fisk elsker å spise mais også, sannsynligvis grunnet at maisen er myk og passe stor som gjør det enkel og spise samt fordøye. Brukes mye i grunnfór og som loosefeed. Som krokagn er også mais knall. Maisen sitter godt på både direkte på krok eller tredd på hair. Mais som krokagn kan man også variere mye med. Det finnes f.eks mais med både lukt og farge, som kan gjøre krokagnet ditt litt ekstra attraktivt der det ligger blant andre maiskorn i swimmen. Mais har en liten ulempe for specimenfiskeren, som er at mais blir spist av alt fra små mort til store karper, og er sjelden ett agn som får ligge i fred. Derfor kan mais være ett uegnet agn å bruke hvis man planlegger å luke ut de store eksemplarene av en bestemt art.



Mais er ett ferdigpreparert partikkel som kjøpes i hermetikkbokser klare til bruk. Resten av partiklene derimot kjøpes som regel tørkede. Disse må svelles i vann og kokes i en ½-1 times tid. Dette gjøres fordi upreparerte partikler har meget lav effekt og fisken liker ikke å spise de. Men viktigst av alt er at fisk kan ta skade av å spise upreparerte partikler. Det finnes også ferdigpreparerte partikler å få kjøpt enten i forseglede poser, dunker og hermetikk, som ikke trenger tilberedening. Eksempler på partikler som oftest er tørkede er blant annet.

Hampfrø.
Det lille frøet med den utrolige lokkeeffekten. Små mørke frø med en hvit kjerne. Når de kokes sprekker skallet og den hvite kjernen popper ut som en hvit spire. Inneholder masse vegetabilske oljer som tiltrekker fisk, spesielt arter som karpe og suter, som bruker mye luktesans for å finne mat. Hampfrø inneholder masse proteiner og mye annen næring. Dette føler fisken, og mat med mye næring er ekstremt lukrativt. Under fóringskampanjer med hampfrø får man en effekt som gjør at fisken kontinuerlig returnerer til fórplassen for å leite etter mer føde. Det sies også at det sprøe knasende skallet og den myke kjernen også gjør hampfrø enda mer attraktivt for fisken, fordi fisken kjenner igjen følelsen av å spise små vannsnegler. Hampfrø blir brukt som krokagn, men er meget klundrete å sette på krok. Noen velger å bruke små kroker og lynlim under fiske etter f.eks stor mort. Men siden hampfrø er så små blir de spist selv av de minste fiskene. Ett annet problem man kan støte på er at fisken blir selektiv på hampfrø og ikke bryr seg noe om den andre maten som ligger på bunn. Selv om det er store karper som spiser i en swim med boilies og eller andre større partikler. Hender det at de går selektivt og spiser kun de deilige små hampfrøene, mens de lar alt annet ligge. Det gjelder dermed å være forsiktig med mengde hampfrø du fórer med under selve fisket.
PS: Kokvannet til hampfrø inneholder masse lokkende oljer, som fungerer perfekt til å blande ut i grunnfór.
NB: Hampfrø bør fryses etter å ha blitt avkjølt etter koking. Det holder ikke mange dagene før det går surt selv om det ligger i vann, så lenge vannet har tilgang på oksygen (råtner istedenfor å gjære). Man kan konservere hampfrø (shelf-life). Ved å fylle opp praktiske flasker med bred skrukork (ikke brusflasker) helt opp til randen, og skru korken hardt på. Plasseres i ett kjølig område, og kan tas i bruk uten å tines. Dette varer fort hele sesongen fra vår til høst. Men når man først tar i bruk ei flaske må man bruke det opp i løpet av turen.
Tips: Bland gjerne inn chili i hampfrøene etter at de har kjølt seg ned. Meget effektivt.



Fórmais.
Store tørkede mais, som fortsatt er ganske harde etter preparering. Meget bra agn for middels til stor karpefisk. Fiskes som regel tredd på ett hair. Kan fort mette fisk ettersom det fordøyes tregt, men så lenge det er preparert ordentlig gir det ikke fisken fordøyelseskomplikasjoner.
NB: Ganske enkelt å oppbevare. Personlig pleier jeg å ha de i mellomstore plast ”tønner”/bøtter med lokk på, pass bare på at maisen dekkes med vann. Desto lengre det står og godgjør seg jo bedre, ettersom gjæringa her ikke gjør agnet surt men gjør at det smaker mer og blir mykere, samt letter og fordøye.



Kikerter
Kikerter er porøse etter tilberedning, og moses ganske enkelt (hummus/mat som grekere eter). Kikerter lukter veldig lite, men fisken liker de ettersom de er lette å tygge og fordøye. Fiskes på ett hair.
PS: Kikerter er også ett av de beste partiklene man kan tilsette både farge og luktestoffer for å gjøre de enda mer attraktive. En av mine favoritter er hvitløktilseting og oransje farge.
NB: Brukes innen en ukes tid etter tilbereding. Hvis det står noe særlig lengre blir det til rene grøten, som virkelig lukter drepen.



Tigernøtter.
Det mest brukte partikkelagnet etter karpe, som fiskes på hair med store variasjonsmuligheter. Store knallharde og søt-smakende nøtter, som vell egentlig er små røtter. Inneholder mengder med proteiner, mineraler, fett, fiber. Men næringsstoffene er hardt bunnet og tigernøtta tar lang tid og fordøye. Nøtter går som regel ganske så uforandret gjennom fiskens fordøyelsessystem, men når ei karpe presser ut ei halvfordøyd nøtt ut av 2-ern kommer det fort en annen eller samme fisken og suger den i seg igjen. Dette medfører jo at tigernøtter ikke er den fineste varen hvis man vil få fisken vant til å ta til seg føde på faste plasser, men er knallbra når man vil knekke ett vann og venne fisken til å ta til seg ”u-vant” føde.
NB: Etter koking oppbevares tigernøtter på samme måte som fórmais. Etter noen dager gjæring danner det naturlige sukkeret ett slim, som er meget attraktivt på fisken. Nå gjelder det å lage shelf-life tigere. Kok opp, avkjøl og tilsett en grisetjukk sukkerlake i tigerslimvannet. Rør ett par omdreininger og hell nøttene og slimlakevannet over i ønskede flasker eller lignende til det nærmest renner over. Skru korken hardt på og sett i ett avkjølt område. Hvis man bare bruker halvparten på en tur så kan man fylle opp igjen med sukkerlake eller vanlig vann, no problem.
PS: For å lage ett ekstremt tilpasset fór spesielt tilpasset tigernøtter, kan man lage knuste tigernøtter. De knuste tigerne binder seg perfekt rundt en methodfeeder grunnet slimet. Slimet løser seg fint opp i vann, og kort tid etter utkast har man ett fint teppe med knuste tigernøtter rundt krokagnet, som selvfølgelig bør være ei tigernøtt.



Litt om ett par partikelagn til, som jeg har tenkt å prøve ut for første gang til neste år.

Peanøtter/Jordnøtter.
Supert agn til karpe, som er en mellomting mellom kikerter og tigernøtter i hardhet. Karpene digger nok også all oljen som er bunnet i nøtter. Og noen få nøtter gir nok næring og karbohydrater for ei stor karpe, men de slutter på langt nær å spise selv om de har fått nok.



Maplepeas.
Er ikke helt sikker på det norske navnet, noe som kanskje henger sammen med at det ikke brukes stort i Norge. Men over på fiskeøya er Maples kjent som kanskje det beste partikkelagnet under fiske etter suter, og da gjerne stor suter.



Det var en liten innføring i de forskjellige partiklene og bruksområdene. Noe som sier litt om hvor mange muligheter det er, og hvor mye man kan eksperimentere.
Aller sist vil jeg si ”keep it simple”. Det er lett å bli oversvømt av muligheter man har lyst til å utforske. Men det er bedre å starte i det små og sikre for så å jobbe seg oppover.

mandag 7. desember 2009

Andelva

Våres lokale meite-elv.
Ei elv som helt klart er blant de ypperste i Norge for den dedikerte meiter.
Elva huser flere av Norges mest attraktive naturlig forekommende meitearter som middels-stor vederbuk, stor mort og stor/middels-stor brasme, samt stor gjedde og abbor for rovfiskerne. Elva har flere strekker som er lett tilgjengelige og som huser fisk av bra størrelse og antall, mens det også finnes flere tilnærmet ufiskede strekker som kan by på større overraskelser.

I tillegg til de nevnte artene finnes også:
Lake
Harr
Sik
Ørret
Hork
Steinsmett
Regngueørret? (fanget på over 2-kilo i 2002)
Gullbust?
Ørekyte?



Brasme på 4050

Mort på 870

Abbor på 1730

Vederbuk på 2310

Huldretjern


Ett av Norges beste karussvann for karussferskinger.

Her finnes det "bitevillig" karuss, hvis man i det hele tatt kan kalle karussen bitevillig. Men den er ihvertfall enklere å få her enn de fleste andre vann jeg har kjennskap til. Karussen her er også av ganske fin størrelse og ligger oftest rundt halvkiloen.

Mort av bra størrelse svømmer også i vannet, men kan være plagsom visse steder når man er ute etter karussen.

Kart

Hersjøen


Det mest brukte vannet i Ullensaker, som huser stor fisk.

Arter:
Gjedde - Mye smått som har minket litt i mengde og økt litt i størrelse. Fisk over 10 kan forekomme, men anses som meeeeget usannsynlig.
Abbor - Mye fin abbor som kan nå god størrelse, fisk over 1500 kommer med javne mellomrom. Kan være meget tricky om vinteren men om sensommeren er visse steder i sjøen anset som bænkers etter kilosfisk av visse "travere".
Mort - Mye mort med stedvis store individer. Målrettet fiske burde resultere i fisk rundt halvkiloen.
Laue - "GROSE". Monstersize på laua i dette vannet og for alle som vil ha en lettvin fersk specimen så har dere en bænker i dette vannet.

Ellers kan det opplyses om at vannet er leit å få fisket fra på sommerstid, båt bør sies å være nødvendig men hverken lett å få tak i eller sette ut.

søndag 6. desember 2009

NMU


NMU (Norsk meiteunion)
Er en organisasjon for meitere i Norge. Den har sitt eget ferskvannsregister, specimenkonkuranse og forum. Forumet består av flere aktive medlemmer som legger inn fangstrapporter, diskuterer metoder og div, samt er med i planleggingen av aktiviteter. NMU blir sett på som en seriøs organisasjon og er blant annet med på høringslisten til DN (Direktoratet for naturforvalting).

Man kan bli medlem hos NMU og opprette en profil på forumet slik at man kan lese og skrive innlegg. Medlemskap av NMU gir blant annet også tilgang til ferskvannsdatabasen og specimenkonken, det hele koster symbolske 200kr i kontigent. Disse pengene går til sosiale formål, som årsmøte og meitetreff som arrangeres på ett årlig basis.

NMU-Hjemmeside