Regn, sol, kulde, varme, torden, hæggel, vind, flom, statens naturoppsyn, en haug med polakker, brasme-gyting, svanef**n, donald, hybrid-mayhem og til slutt noen brukbare sutere..

Tittelen beskriver det meste av hva som skjedde under 17mai-helgas suterfiske i juveren, men jeg skal beskrive det litt mer i detalj.


Hipp hurra og alt det der..

Når jeg skal fiske suter pleier valget å falle på juveren, hvorfor veit jeg ikke men det bare blir sånn og hver tur har jeg trua på at det må bli bedre enn forrige gang. Planen for denna turen var ganske enkel, fisk og fôr frem til du ihvertfall har landa en fisk som vipper over 2,5 kilos grensa.

Satte snuta mot reservatet litt utpå torsdagen, vell vitende om at det kunne bli vrient ettersom de nettopp hadde åpnet opp vandringshinderet mellom juveren og storelva (Fisken er reddet). Dette hadde nok medført at mye kaldt vann ble skyldt inn i juveren som nok ikke er helt heldig i en suterfiskers øyne, dog så kunne jo dette bety at brasmene kunne være mulig å lure mens de ventet på å få komme opp på de grunneste områdene for å gyte.. Når jeg kom frem så jeg at det var en del vann, og ettersom vadera lå igjen langt vekke så var det en liten utfordring som sto i vente. Vannet var også ganske kaldt (hvertfall når det rant over støvvelkanten). Uansett så satte jeg i gang med godt mot, og i det mørket falt hadde jeg dagens første drop-back. Fisken satt ikke, men kort tid etter re-cast så hadde jeg en grov liner etterfulgt av nok ett drop-back. Nå var det fast fisk og det svarte ganske tungt i andre enden, men det var ikke mye fart borti der. Tenkte først at det var en suter som hadde dratt med seg en haug av vasspest, men når jeg så at det skar bortover som ett planerboard så kom tanken på at det ratt var ei brasme. Det var det jaggu meg også, en ganske "liten" (alt er relativt) men strøken brax på 2730g. Da vart jeg gira og tenkte at nå satser vi brasme for alle penga, for det er ikke ofte man kan fiske førleiksbrax av juveren-størrelse her i landet. Alle stenga ble derfor måka inn mot sivkanten og oppå grunna hvor brasma hadde tatt, men det ble bare med den ene brasma, ei hadde jeg heller noen flere tydelige linere. Utover natta så lot jeg ei stang stå igjen i området hvor brasma hadde tatt og jeg beveget de to andre litt lenger ut hvor jeg trodde suterene skulle stå, og etterhvert ble det også noen sutere. Ingen store, men nok til at jeg fikk litt trua på at det ville bli brukbart neste dag, når plassen har fått litt fôr på seg. Fikk også besøk av statens naturoppsyn denne kvelden og han var ikke videre blid for at jeg hadde campa innenfor reservatgrensa. Men selvom han hinta frem at jeg burde flytte på meg så endte han opp med at det var greit så lenge jeg ikke gjorde så mye ut av meg. Noe jeg derimot reagerte på var at han ikke gikk i dialog med noen av polakka som sto rundt vannet, faktisk hørte jeg tydelig lyden av ei øks (all vegetasjon er fredet) mens vi sto og prata. Dog var ikke dette noe hr.oppsyn ønsket å oppsøke..

Den polske mafiaens polske motstander.

17-mai kvelden startet ganske tregt, dog var det mye liv rundt vannet. Polakkene hadde møtt opp manns-sterke, de fleste sto og pælma etter gjedde mens noen meita med ymse redskap. Men faktisk fikk jeg besøk av en litt mer oppegående polakk som bare var å så seg omkring. Mannen prata bra norsk og jeg skjønte at han hadde fiskekunnskaper. Litt uti praten så var det en skokk med hans landsmenn som kom tusslende langs vegen bak oss, jeg så polakken som jeg pratet med gnei seg i øya av oppgitthet før han så på gebrokkent norsk sa: "stolt, jeg ikke være av noen av mine brødre". Hehe artig å høre en polakk som fortviler seg over andre polakker. Når natta kom ble det litt fart i suteren, men heller ikke nå var det noen av særlig størrelse, dog den ene hannfisken var av brukbar lengde (51) veide den ikke mer enn 1890g. Suteren fortsatte ikke lenger enn til 6 tida, selvom suteren her er kjent for å være en formiddags-fisk. Det mest innholdsrike denne dagen var derimot når ei knop-svane presterte å vikle foten rundt den ene sena, heldigvis så klarte den å komme seg løs etter en stund, men den satt fast lenge nok til at jeg begynte å bli bra nervøs..

Varme, torden + enda flere polakker.

Dagen etter kom varmen for fullt, sola steika og det var skikkelig trøkkanes, såpass at det var regelrett ubehagelig å væra ute i friluft. Vannstanden steg som bare det, og selv om det var varmt i lufta og sola steika så var vannet kaldt som f.. Utpå kvelden så kom også polakka smygende inn, eller nei; de kom med brask og brak inn med ett støy nivå som ikke ligner grisen. Litt utpå kveldinga var det flere polakker der enn jeg tror har blitt observert der noen gang tidligere, 17stk var tallet. Men de forsvant fort når tordenværet kom, og det kom med full spiker. Regn, haggel, vinf og torden frem til kl 01.00 og fisket var helt dødt. Men sånn rundt 2 tida begynte det å pipe litt i alarma, dog det var ingenting som ville sitta. Det var ikke noe særlige suter takter over det som skjedde, mere alla typen småbrax. Dog fikk jeg ikke dette bekreftet og natta gikk uten suter helt til en liten tass banka avgårde på ett gambling kast som jeg la helt inntill sivet hvor jeg satt. Men det fortsatte å være dødt utover sett bort fra noe smålugging..


Hybrider fra helvete.

Før siste natta dukka Terje opp og slo ann en prat og tok en kaffekopp. Han skjønte lite til at det hadde gått så røtent dårlig nå som varmen endelig hadde kommet (det var varmt denne dagen også), men vi konkluderte vell med at det var den hurtige endringen i vannstand som måtte ha slått suteren nesten helt ut. Spørsmålet om jeg hadde litt plaget av hybrider kom også opp, og da skjønte jeg hva som må ha vært tilfellet natta føre. Når klokka begynte å nærme seg 1 kom de første pipa i larmen og ikke lenge etter kom det en brax/mort (muligens ren småbrax opp). Og det fortsatte og pipe i larma på samme måte som forrige natt og etterhvert sto jeg å dro hybrid etter hybrid. Jeg tok derfor motet til meg å legge stenga vekk fra fôrplassen og da vart det stilt, dog ingen suter. Utover kvelden vart jeg døsen, selv ikke digre brasmer som svømte rundt å gøyt rundt beina på meg klarte ikke å holde meg våken og jeg slokna i stolen. Ble brått vekt litt utpå mårran av ett hyle-run. Ganske omtåka setter jeg press på stanga og det kjentes jævlig merkelig ut. Det var selvfølgelig ett stk donald som hadde vørti kroka, heldigvis var det enkel operasjon uten så alt for mye drama. Kjente jeg ikke helt hadde motet til å pakke opp så jeg sveiva inn stenga smekka sammen det siste måltid og rulla meg nedi bedchairen. Ettersom jeg var tom for strøm på tlf så ble det dårlig med vekkerklokke og jeg endte opp med å sove til godt forbi kl 16.00 Da fant jeg ut at jeg likeså godt kunne recaste stenga mens jeg pakka sammen, det eventuelle kveldsbettet var jo rett rundt hjørnet uansett. Kasta ut stenga tilbake på fôrplassen i håp om at jeg skulle få en grunn til å sitte litt lenger. I det jeg akkurat hadde pælma alt det som var av unødvendig stæsj bak i bilen så runna det avgårde. Det svarte tungt i andre enden og det var jaggu meg bra trøkk i det som stanga avgårde også. Etter en fin fight så lempa jeg en fin og rund suter oppi håven og plutselig fant jeg ut at det måtte fiskes litt mer.

Suter 2420 og 51

Fortsatte fisket og etterhvert ble det ordentlig trøkk. Endte opp med en hel del sutere på ca 5 timer. Meste parten var hannfisk som lå på rundt 1300-1500, men fikk også en hufisk til over 2 kg..

Suter 2090 og 48

Hybridene var ikke borte fra området de heller, men så lenge 1 av 3 fisk som lager pip i hangern så er det ikke så værst. De hyridene som hadde mye mort i seg og som lå rundt kiloen i str var også ganske spreke faktisk. Men suter og 2500 kom aldri og fisket slutta like brått som det startet etter ei real hæggel byge. Hadde veldig lyst til å prøve mårras bettet, men når tilnærmet alt var pakket ned og jeg i tillegg var tom for både tørt og vått så pakka jeg sammen og satte snuta hjem. Turen var ihvertfall ikke totalt mislykket selvom den hadde vert det hadde det ikke vært for at mobilen var tom for strøm...

Neste gang.!!!