En feederstang er en stang konstruert for bunnmeite, først og fremst med feedere av typen swimfeedere. En feeder er en fortynget kurv, som man fyller med grunnfór tilsatt alt fra maggot, oppkuttet mark og partikler som hampfrø og mais. Fordelen ved dette er da at man får en liten mengde med fór rett ved agnet ditt. Når man fisker med feeder er det viktig å kaste meget presist, slik at man fórer på samme spott hver gang. Ett lite triks da er å feste sena til seneklipsen på spola etter at man har kastet ut til ønsket posisjon første gang. Slik trenger man bare å vurdere vinkelen ettersom lengden er begrenset til der sena er klipset fast. En feeder fylt med grunnfór kan komme opp i en ganske høy vekt. Derfor har en feederstang en kraftig ryggrad, slik at man kan kaste dit man ønsker med høt belasting, uten risiko for at stanga ryker. Feederstenger er klassifisert utifra tyngden den kan kaste fra light til heavy, en nybegynnerstang er normaltsett i medium. Toppen på feederstanga derimot er meget følsom. Den består av en glassfibertupp, som kan byttes med andre tupper utifra følsomhet. Den mest følsomme detekterer det minste napp og passer best til korte avstander og lite strøm, frem til en stivere tupp for tyngre og lengre avstander og for fiske i en strømfylt elv, hvor en mer følsom tupp vil bøye seg grunnet strømmen som trekker i sena. En feederstang pleier å komme med 3-4 forskjellige tupper. Visse heavy-feederstenger følger det også med en method-tip, for fiske med methodfeeder. Denne tuppen er ganske stiv, men det viktigste er at den har større ringer slik at knuta til shockleadern ikke slår inntil ringene.
Forskjellige hvoedtyper av feedere
En bankstick og en rodrest egenet for ei feederstang er et must under feederfiske. Stanga må stå støtt og rodresten er skånsom mot stang og sene.
Tackel
Det finnes hovedsakelig to typer tackel under feederfiske med vanlige swimfeedere. Glidende og paternoster. Ett glidende tackel, glir feedern fritt langs sena og stopper i en svivel. I andre enden av svivelen knyttes en fortom som kroken er festet i. Dette er det mest følsomme tackelet av de to, og passer utmerket når fisken er vrien og ”nuppete”. Paternoster er den mest brukte riggen, enkel å knytte og effektiv å bruke. Med denne riggen får man ofte noe som kalles for løftenapp. Dvs at fisken løfter feederen når den tar agnet, og lina slakkes istedenfor å strammes.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlett