Partikler. En av meitefiskets mange vitenskaper.

Partikler er navnet på de vegetariske fór og krokagna vi har. Partikler finnes det utrolig mye forskjellig av og dedikerte meitere/karpefiskere har hver sine favoritter. Partikler har forskjellige bruksområder kvaliteter, grunnet deres sterkeste egenskaper. Noen partikler lokker mye med sterk lukt, noen med sterke farger, og andre med uimotståelige oljer. Grunnen til at karpefiskartene digger partikler er fordi det finnes mengder med viktige vitaminer, proteiner og vegetabilske oljer. Næringsmengder varierer stort mellom de forskjellige partikeltypene, men det trenger ikke å si at den partikeltypen med høyest næringsmengde er den som fisker best.
Etter den lille inntroen kommer det nå en liste over de mest populære og brukte partiklene man finner i dag, med beskrivelse om bruksområder og metoder.

Mais.
Kongen over alle partikler. Enormt bruksområde og elsket av nærmest alle arter. Stor lokkeeffekt som fór grunnet sin lyse gule farge, som ses på langt hold. Fisk elsker å spise mais også, sannsynligvis grunnet at maisen er myk og passe stor som gjør det enkel og spise samt fordøye. Brukes mye i grunnfór og som loosefeed. Som krokagn er også mais knall. Maisen sitter godt på både direkte på krok eller tredd på hair. Mais som krokagn kan man også variere mye med. Det finnes f.eks mais med både lukt og farge, som kan gjøre krokagnet ditt litt ekstra attraktivt der det ligger blant andre maiskorn i swimmen. Mais har en liten ulempe for specimenfiskeren, som er at mais blir spist av alt fra små mort til store karper, og er sjelden ett agn som får ligge i fred. Derfor kan mais være ett uegnet agn å bruke hvis man planlegger å luke ut de store eksemplarene av en bestemt art.



Mais er ett ferdigpreparert partikkel som kjøpes i hermetikkbokser klare til bruk. Resten av partiklene derimot kjøpes som regel tørkede. Disse må svelles i vann og kokes i en ½-1 times tid. Dette gjøres fordi upreparerte partikler har meget lav effekt og fisken liker ikke å spise de. Men viktigst av alt er at fisk kan ta skade av å spise upreparerte partikler. Det finnes også ferdigpreparerte partikler å få kjøpt enten i forseglede poser, dunker og hermetikk, som ikke trenger tilberedening. Eksempler på partikler som oftest er tørkede er blant annet.

Hampfrø.
Det lille frøet med den utrolige lokkeeffekten. Små mørke frø med en hvit kjerne. Når de kokes sprekker skallet og den hvite kjernen popper ut som en hvit spire. Inneholder masse vegetabilske oljer som tiltrekker fisk, spesielt arter som karpe og suter, som bruker mye luktesans for å finne mat. Hampfrø inneholder masse proteiner og mye annen næring. Dette føler fisken, og mat med mye næring er ekstremt lukrativt. Under fóringskampanjer med hampfrø får man en effekt som gjør at fisken kontinuerlig returnerer til fórplassen for å leite etter mer føde. Det sies også at det sprøe knasende skallet og den myke kjernen også gjør hampfrø enda mer attraktivt for fisken, fordi fisken kjenner igjen følelsen av å spise små vannsnegler. Hampfrø blir brukt som krokagn, men er meget klundrete å sette på krok. Noen velger å bruke små kroker og lynlim under fiske etter f.eks stor mort. Men siden hampfrø er så små blir de spist selv av de minste fiskene. Ett annet problem man kan støte på er at fisken blir selektiv på hampfrø og ikke bryr seg noe om den andre maten som ligger på bunn. Selv om det er store karper som spiser i en swim med boilies og eller andre større partikler. Hender det at de går selektivt og spiser kun de deilige små hampfrøene, mens de lar alt annet ligge. Det gjelder dermed å være forsiktig med mengde hampfrø du fórer med under selve fisket.
PS: Kokvannet til hampfrø inneholder masse lokkende oljer, som fungerer perfekt til å blande ut i grunnfór.
NB: Hampfrø bør fryses etter å ha blitt avkjølt etter koking. Det holder ikke mange dagene før det går surt selv om det ligger i vann, så lenge vannet har tilgang på oksygen (råtner istedenfor å gjære). Man kan konservere hampfrø (shelf-life). Ved å fylle opp praktiske flasker med bred skrukork (ikke brusflasker) helt opp til randen, og skru korken hardt på. Plasseres i ett kjølig område, og kan tas i bruk uten å tines. Dette varer fort hele sesongen fra vår til høst. Men når man først tar i bruk ei flaske må man bruke det opp i løpet av turen.
Tips: Bland gjerne inn chili i hampfrøene etter at de har kjølt seg ned. Meget effektivt.



Fórmais.
Store tørkede mais, som fortsatt er ganske harde etter preparering. Meget bra agn for middels til stor karpefisk. Fiskes som regel tredd på ett hair. Kan fort mette fisk ettersom det fordøyes tregt, men så lenge det er preparert ordentlig gir det ikke fisken fordøyelseskomplikasjoner.
NB: Ganske enkelt å oppbevare. Personlig pleier jeg å ha de i mellomstore plast ”tønner”/bøtter med lokk på, pass bare på at maisen dekkes med vann. Desto lengre det står og godgjør seg jo bedre, ettersom gjæringa her ikke gjør agnet surt men gjør at det smaker mer og blir mykere, samt letter og fordøye.



Kikerter
Kikerter er porøse etter tilberedning, og moses ganske enkelt (hummus/mat som grekere eter). Kikerter lukter veldig lite, men fisken liker de ettersom de er lette å tygge og fordøye. Fiskes på ett hair.
PS: Kikerter er også ett av de beste partiklene man kan tilsette både farge og luktestoffer for å gjøre de enda mer attraktive. En av mine favoritter er hvitløktilseting og oransje farge.
NB: Brukes innen en ukes tid etter tilbereding. Hvis det står noe særlig lengre blir det til rene grøten, som virkelig lukter drepen.



Tigernøtter.
Det mest brukte partikkelagnet etter karpe, som fiskes på hair med store variasjonsmuligheter. Store knallharde og søt-smakende nøtter, som vell egentlig er små røtter. Inneholder mengder med proteiner, mineraler, fett, fiber. Men næringsstoffene er hardt bunnet og tigernøtta tar lang tid og fordøye. Nøtter går som regel ganske så uforandret gjennom fiskens fordøyelsessystem, men når ei karpe presser ut ei halvfordøyd nøtt ut av 2-ern kommer det fort en annen eller samme fisken og suger den i seg igjen. Dette medfører jo at tigernøtter ikke er den fineste varen hvis man vil få fisken vant til å ta til seg føde på faste plasser, men er knallbra når man vil knekke ett vann og venne fisken til å ta til seg ”u-vant” føde.
NB: Etter koking oppbevares tigernøtter på samme måte som fórmais. Etter noen dager gjæring danner det naturlige sukkeret ett slim, som er meget attraktivt på fisken. Nå gjelder det å lage shelf-life tigere. Kok opp, avkjøl og tilsett en grisetjukk sukkerlake i tigerslimvannet. Rør ett par omdreininger og hell nøttene og slimlakevannet over i ønskede flasker eller lignende til det nærmest renner over. Skru korken hardt på og sett i ett avkjølt område. Hvis man bare bruker halvparten på en tur så kan man fylle opp igjen med sukkerlake eller vanlig vann, no problem.
PS: For å lage ett ekstremt tilpasset fór spesielt tilpasset tigernøtter, kan man lage knuste tigernøtter. De knuste tigerne binder seg perfekt rundt en methodfeeder grunnet slimet. Slimet løser seg fint opp i vann, og kort tid etter utkast har man ett fint teppe med knuste tigernøtter rundt krokagnet, som selvfølgelig bør være ei tigernøtt.



Litt om ett par partikelagn til, som jeg har tenkt å prøve ut for første gang til neste år.

Peanøtter/Jordnøtter.
Supert agn til karpe, som er en mellomting mellom kikerter og tigernøtter i hardhet. Karpene digger nok også all oljen som er bunnet i nøtter. Og noen få nøtter gir nok næring og karbohydrater for ei stor karpe, men de slutter på langt nær å spise selv om de har fått nok.



Maplepeas.
Er ikke helt sikker på det norske navnet, noe som kanskje henger sammen med at det ikke brukes stort i Norge. Men over på fiskeøya er Maples kjent som kanskje det beste partikkelagnet under fiske etter suter, og da gjerne stor suter.



Det var en liten innføring i de forskjellige partiklene og bruksområdene. Noe som sier litt om hvor mange muligheter det er, og hvor mye man kan eksperimentere.
Aller sist vil jeg si ”keep it simple”. Det er lett å bli oversvømt av muligheter man har lyst til å utforske. Men det er bedre å starte i det små og sikre for så å jobbe seg oppover.