Sesongens første ismeita gjedde..

Mens gjeddefiskere flest fortsatt står og denger gummi fra båt, kan man oppi Stor-Elvdalen faktisk tusle rundt på de mindre tjerna med 7-8cm stålis under seg. Da måtte jeg jo utpå det lille gjeddetjernet mitt for å finne ut hvordan ståa hos gjeddene er når det fortsatt er fint og lyst under isen. Etter at jeg avsluttet fjorårs sesongen med en tolver fra dette vannet var jeg meget spent på hvilke størrelser jeg klarer å dra opp fra dette vannet i år. Ettersom de store gjeddene i dette vannet trolig har smågjedder som sin hovedføde, har valgt taktikk vært å fiske nårme smågjeddenes oppholdsplasser med store agnfisk. Første tur utpå fant sted i går, og det gikk ganske så røv. Bare ett par snipe-run som ikke satt, så taktikken med stor agnfisk hadde hvertfall preventiv effekt på snipefangsten

I dag ble tur nummer 2 gjennomføt, og den kunne ha startet noe bedre. En real plumpings når jeg skulle utpå, resulterte i at resten av turen måtte gjennomføres i søkk våte støvler++. Men så ikke på det som noen god grunn for å vende nesa hjemmover (til tross for at vannet ligger 5min unna). Ny plass skulle fiskes i dag og stenga ble plassert grunt, nære sivkanter og annen vegetasjon, agnet med sik på rundt 500g med skråkutt fra gattet og opp. Noen timer gikk og angeldonna hadde forholdt seg like rolig. Det begynte å bli småkaldt på labba og jeg angret noe på at jeg ikke hadde avsett 10 min for fottøybytte. Heldigvis begynte sola å gløtte frem, og jeg kunne ta av meg støvlene og sokka for så å slenge labba oppå isfiskedunken for oppvarming. Ikke lenge etter ringte det så vidt i ei bjelle. Jeg sonderte rundt, men alt så stille og fredlig ut, føre det plutselig smalt avgårde. Fikk pælma på meg støvla, dro med pulken hvor alt det nødvendige avkroknings-stæsjet lå og satte på sprang. Klemte til på typisk predatormeite-vis, men det svarte dårlig i stanga. "snipe f**n" sa jeg til meg sjøl, men plutselig så ploga det avgårde i ett heftig tempo. Skjønte fort at det ikke var snakk om noe snipe lenger, men fisken kjentes ikke så tung ut heller når jeg hadde muligheten til å pumpe den. Derfor ble jeg smått overasket første gang jeg fikk øye på fisken under isen, for det var ingen sprek 5-kilos. Etter noen heftige utras til fikk jeg endelig fingra under gjella på det digre hodet og fangsten var ett faktum. I det jeg plasserte dyret på matta så syntes jeg at den så mistenkelig kjent ut. Lengde? 117-118cm, Hodet? digert, Ryggen? brei som en kubbe. Så hva med vekta? 10040g. Den så ganske slank ut i rævva, men kunne det være? Kunne det være samme fisk jeg avslutta sesongen med i fjor? I såfall var den i vesentlig dårligere kondisjon, men fjorårsfisken var jo til gjengjeld fanget rett føre gyting, og hvis du smeller på ei kilosgjedde i magan så kunne det jo hende.!? Etter fotografering og ett frihetens kyss på den digre panna, ble jeg sittende og gruble vidre. Fant ut at jeg likeså godt kunne vende nesa hjemmover for å få det bekreftet.

Vell hjemme ble mine mistanker bekreftet. Samme fisk.. Ganske sært å starte sesongen med samme purke som jeg avsluttet med 13 April. Og det faktum at den hadde tapt seg med nesten 2,5 kilo i vekt. Men selv om matchvekta var vesentlig lavere nå, må jeg si at fighten faktisk var betraktelig bedre.

Uansett så er det fortsatt ei flott dame og stort råere har jeg ikke vært i nærheten av å starte en ismeitesesong

Nå blir det spennende å se om det finnes andre gjedder som er oppe i de samme dimensjonene i dette vannet. Skulle faktisk overraske meg noget om det ikke var det. Snittvekta i vannet virker hvertfall å være upåklagelig og jeg får nesten like mye fisk over 5 som under, så det må jo rekruteres opp til storgjeddebestandet. Samt at det er intrykksvis gode gyteforhold for gjedda, som igjen burde gi mat til de større kanibalene..