Brasme. Sommeren har vert knall, noe jeg trodde skulle medføre knall brasmefiske. Hadde sett meg ut en uke etter brasmene i uke 29, og etter en prat med Jonas virket det som at brasmene var inne og i siget. Men noen dager før friperioden stengte de kanalen i elva og strømhastigheten ble lik null. Dette skulle jo teoretisk medføre varmt vann, mye oppblomstring av mat og god stemning, men det ble nok litt for mye av det gode. Flommen i år har gjort at vannstanden ble tidlig høy, samt at mye næring samlet seg i elvas rolige brasmeområder. Når vanngjennomstrømningen stoppet sammen med meget dårlig sikt medførte dette i en reell oksygensvikt og noen få dager etter at strømmen ble stengt lå det å fløyt ei suppe av ymse kål-vekster oppe i overflata. Strekket var helt tømt for fisk og jeg fant også noen døde gjedder, brasmer og buk. Disse fiskene ble funnet på slump mens jeg kjørte over grunne områder, så spørsmålet er hvor mye død fisk som ligger på bunn, men man skulle jo tru at fiskene hadde vett til å svømme ut i Vorma. Hadde noen turer uansett, sånn i etterkant når forholdene så ut til å ha normalisert seg litt (unntatt strømmen) men uten så mye som ett lugg eller liner. Får se om det kommende regnet gjør mirakler, så kanskje det blir noen turer i slutten av august.
Mort og Karuss: Ettersom brasma var borte og jeg ikke orket å finne ut hvor de hadde gjort av seg så brukte jeg heller tiden på litt ekstra mort samt karussfiske. Mortefisket ble bedre og bedre utover slutten av juli og med mye fisk over halvkiloen. Toppfisken ble "piggen" på 880 som jeg også lurte opp i fjor på 870, men jeg er sikker på at det må gå fisk nærmere kiloen der, om ikke over.
Karussfisket i år startet med ett par turer i retning Brandbu. Det gikk selvfølgelig i blanking og den siste morgenen så fikk motivasjonene seg en real nesestyver. Etter mange timer med null aktivitet (unntagen en billion mort) under en unormalt kald juli-natt så rullet det plutselig en stor fisk noen meter unna swimmen etterfulgt av noen spennede bobler på fôret (og dette var det eneste av aktivitet jeg hadde sett på 2 døgn). Boblene gav seg og duppen holdt seg rolig en god stund men så kom det ett deilig løftenapp, slike løftenapp som bare karuss kan. Jeg satte press og det svarte tungt, klarte ikke å løfte fisken opp fra blekene under første pump og tankene vandret inn i n-rek land. Redd for å snægge satte jeg maks press på fisken og opp til overflata kom fisken. Hjertet og vilja sank som en stein, for det er vist ikke bare karuss som kan løfte duppen slik bare karuss kan. Det var nemmelig en gjeddefant som hadde funnet de to maiskorna for fristende og det virket nesten som at den gliste til meg der den lå på matta, litt sånn "haha nå lurte jeg deg godt"... Hadde egentlig mest lyst til å tre en bankstick gjennom hodet på den og henge den opp ved vannflata til skrekk og advarsel for de andre gjeddene, men fant ut at morten er en langt verre fiende i dette vannet og gjedde må til for å gjøre vei i vellinga.
Dagene hadde forsvunnet og det eneste jeg hadde å se tilbake til denne sommeren var noen mort og en 1500 grammers abbor (husker nå at jeg virkelig burde ha fisket mer abbor, kanskje i morgen). Men jeg visste det var ett sted som kunne mette fiskehungeren. Dog er det ikke helt min greie å drite der alle andre driter, for det var ganske mange som hadde tatt turen til dette vannet som er lokalisert i hjertet av Sandefjord. Ett vann som plutselig har levert mengder med fin karuss. Satt å vurderte om jeg skulle true på Brandbu, gå for kilos morten, prøve noe helt annet som abbor, stam eller kanskje karpe/suter, eller om jeg skulle skulle ta meg en tur til de rare dammene i Sandefjord. Satte meg forran laptoppen for å titte litt rundt og det første som lyste opp forran nesa på meg var en 1800 grammers karuss fra de sørlige trakter. Saken var grei, ikke no vits å gruble videre, jeg tar turen.
Etter noen timer var jeg framme ved de rare dammene med masse rare kreasjoner av div fjørkre, hissige svaner, mosjonister og pratesjuke pensjonister. Tok meg noen turer rundt den nedre dammen som har levert fisk for å finne swimmene, og swimmer var det mer enn nok av. Det satt ingen kjentfolk rundt vannet, noe jeg hadde håpet på at det gjorde for å kunne få litt info og tips. Hadde sett hvor folk flest hadde sittet ved hjelp av fenomenet bilder samt noen vise ord fra andre fiskeres erfaringer, men som jeg hadde forstått så var det faktisk mulig å blanke ved denne plassen, og det var jo ikke aktuelt, ergo ville jeg finne min "egen" swim. Men så kom jeg over noen ungutter som sto å fiska karuss ved en plass som ikke akkurat så no karuss-aktig ut i det hele tatt med grunngjell som gikk rett ut i vannet og fortsatte med kun et overhengende tre som struktur. De fôret med små loffballer og fisket med det samme, og de fikk fisk helt inne ved land. Sto å pratet med de en stund, hadde det jo ikke travelt for jeg hadde planer om å bli her noen dager. Jeg fikk også tips om andre plasser og etter deres mening var de beste plassene de områdene hvor folk mata donald med brød og loff, samme hvor lite karussaktige plassene så ut. Når gutta forsvant var jeg så frekk at jeg planta meg der, henta resten av utstyret fra bilen og smekka opp bivvien. Lagde meg litt mashed bread og lempa ut på plassen de hadde fisket, nesten med en gang kom det fisk inn på swimmen. Jeg stresset ikke og lagde meg mat og jekka noen brune før jeg satt meg for å fiske godt etter at jeg hadde ventet ut ett uvær som aldri kom. Nappa fort opp ett par greie karuss, men jeg bestemte meg for at jeg skulle lempe ut litt fôr og gå for morras-bettet (ikke no vits å ødelegge turen med søvnmangel i solsteika). Neste morgen ble jeg møtt av ett karussfiske jeg ikke trodde var mulig og jeg kippa fort opp 19 karuss med topp på 1700 blank, når swimmen dabba av så tok jeg å tusla litt rundt vannet for å stalke litt fisk. Vippa opp ett par fisk men det ble mest prat med nye fiskere som hadde ankommet vannet. På kvelden satte jeg meg på swimmen igjen og det bøtta inn fisk på plassen, dog var de litt trege og jeg fikk bare to før jeg la meg til i senga igjen. Neste morgen var målet å passere 1800, Jack Moe som hadde sittet å blanka på den swimmen nesten alle andre fisker på hadde fått ett plasstips av meg om en swim 20 meter unna min som jeg hadde fôret litt tidligere og han var allerede klar i det jeg sto opp rundt kl 05:00. Og før jeg hadde fått kippa uti duppen hadde han endelig fått på fisk, og det var neimen en flott fisk på 1840. Etter litt bilder satte jeg meg ved min swim og bagga karuss, mens det av en merkelig grunn ble helt dødt på swimmen til Jack. I det swimmen begynte å dabbe av hadde jeg nok landet godt over 20stk, men ingen over 1800. Etterhvert pakket jeg ned og tok alt jeg ikke trengte ned til bilen og gikk for å finne fisk på andre swimmer. Første gjengen med karuss jeg fant responderte utrolig fort på fôret, lempa to never med mashed bread over hodet på dem og de fulgte brødsmulene ned til bunn mens det sank forlokkende ned og begynte å gomle med en gang, og sånn fortsatte det på alle swimma jeg fant karuss. Men dog mine anstrengelser ble det aldri noen større enn 1700, til tross for en total på 58 karusser på 2 dager. Vell vell det var vell ikke meningen..
Her følger ett par mer eller mindre hedige bilder av de to største som var 1700 blank.
Også ett bilde av en snåling som man jo kan se ikke har den helt vanlige pigmenteringen.
Så til å konkludere ett helt merkelig vann med masse merkelige skapninger inklusive karussen, for karussen der oppfører seg ikke som all annen karuss. Brutale høgg hvor waggleren legger seg flat i overflata eller drar avgårde og flere ganger tok de "on the drop". Fisken står tydeligvis over hele dammen og de vil ha mat hele døgnet, hvertfall mellom 05:00 til 24:00. Så at det er mulig å BLANKE på detta vannet forstår jeg ikke ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar