Men "back to the good part". Dro tilbake til Stor-Elvdalen på fredag i håp om å få prøvd meg litt på noen nye plasser føre den tidlige lake-gytinga er ferdig her. Laka her skal visstnok gyte allerede så tidlig som rundt nyttårsaften, men grunnet den sene vinteren hadde jeg forhåpninger om at det ville være mulig å treffe på ei stinn madam føre morroa var over. Men som specimenfisker er man avhengig av været. Normalt har jeg en grense på -5 grader og når målestokken de siste dagen har ligget jevnt kaldere enn -12 så har jeg ikke fått gjennomført noe fiske what so ever, føre i dag. Værvarselet sa at det skulle ligge rundt -4 fra kl 16.00 til 19.00, litt vind men utifra retninga så det ut til at jeg ville sitte i le. Meeen værmeldinga var ikke helt etter boka, kl 15.00 var det -8 men vindstille. Til tross så måtte jeg bare ut etter 5 dager med riggknyting, lesing av lakerapporter, drømming og kløing i fingra. Ble enig med meg selv om at matte og sling måtte holdes tørr og att all lake estrimert til under 2,5 kilo skulle krokes av og slippes uten veiing og måling. Så lenge matte og sling holdes tørr blir det jo ikke fryst og med 205 koppen som øse kunne jeg mate på med vann for å holde en eventuell fisk utenfor fare for frostskader. Men med en gang jeg evnt hadde fått en veibar fisk så skulle det være slutt på fiske, ettersom matte og sling da blir stiv frossen og full av skarpe is-skorper. Dro til en plass jeg aldri har fisket vinterstid, men har hørt gode ord om. 4 stenger ble satt ut med en nykomponert elverigg jeg har funnet opp og har god tro på. Etter en halvtime var det mørkt og en halvtime etter mørket så smalt det til i den ene angeldonen. Ikke noe typisk laketendens over nappet, det var pang og rett opp. Mere typisk gjedde og ihvertfall ikke slik de feite lakemadamene er kjent for å ta (les: forsiktig). Satte tilslag og fisken kjentes ganske drøy ut, tenkte da at det måtte være ei gjedde som hadde falt for makrellfilên. Men ikke lenge etter kjente jeg att fisken "rulla", noe gjedde rett og slett ikke gjør. Da økte pumpa betraktelig. Å jada, det var ei fin og feit lakefrue. Så med en gang at det var 3+, men så ikke bort ifra at det kunne være en 3,5+ er. Avkroket og løftet laka inn i slingen og veide den (4450g, dette er med sling). Jess hvertfall 3+. Pøsa på med vann nedi slingen og målte den til 74 cm. Tok ett par kjappe bilder og slapp den uti igjen. Hadde bestemt meg for ingen portrettbilder ettersom det rett og slett var for kaldt til å dulle med selvutløser. Etter å ha trukket fra vekta til slingen så ble den endelige vekta småpene 3390 gram og det var ny pers. Digg å endelig ha funnet og fått ei pen laka oppi her. Har sikkert 150 laker oppi her, men nesten alle har kommet på høstfiske og kun en fisk har så vidt bikket 2kilos grensa. Laka måtte forøvrig ligge faretruende nærme gyting, var ikke noe rogn som spruta men jeg kjente rogna fløyt løst inni buken. Så nå er det bare å gasse på føre det er for sent. Har egentlig planer om å prøve ett laketjern oppi kjølen, men det kan fort hende at jeg må utsette det litt.
Crappy bilde av en fin fisk.
Har lyst til å si litt om riggen. Ikke noe revolusjonære greier, men har troa på at den skal kunne levere litt bedre enn en standard rigg når man ismeiter lake i elv. Riggen er en form for glidende paternoster. Krokfortommen er som vanlig tykk, med en selvlysende perle nærmest kroken og en propell fra SG over perla. Sena ned til søkket er en del tynnere enn hovedlina for å kunne snappe søkket uten at hele riggen går dukken. Sena til søkket skal være noe lengre enn krokfortommen. For å unngå dyp krokning så hairrigger jeg agnet, med min 5cm til gode fra starten av agnet til kroken. Tanken med riggen er at hvis man fisker i områder med noe strøm vil agnet holdes flakkende fristende noen cm over bunnen. Propellen vil holdes i gang av strømmen, og lyset fra pærla vil reflekteres fra propellen og sende triggende lysglimt nedstrøms.
Det var det. Nå er det på tide å knuse shitty, også blir det etter all sansynlighet ny tur utpå i mårra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar