Uvanlig tregt

Etter noen turer hit og dit etter div arter med magert utbytte bestemte vi oss for at det skulle satses brasme fremmover. Men brasmeplassen er ikke like forutsigbar i år som den var i fjor. Trolig grunnet det alt for varierende været som gjør at det nesten aldrig har vert korrekt vannstand, og når vannstanden en skakket stund har vert opptimal så har vi vert så lure at vi har satset på usikkre kort. På Lørdag var derrimot vannstand og plassvalg helt prima. Fôret opp swimmen og rigget meg til for ett nattpass. Rundt tolv var fisken inne på swimmen, med sine sedvanlige linere fra fisk som gomlet på methodballen. Men så kom uværet. Det bøtta ned, tordna og lyna. Og linerene stoppet helt. Etter 5 min hadde vannstanden steget med gode 15 cm og elva ble kakao. Normalt pleier litt missfarget elv å være en fordel etter hva vi har erfart, men ikke så ille. Etter uværet dukket omsider linerene opp igjen, men det virket som at fisken var veldig treg og det var ikke den vante konkurransen om å være førstemann til methodballen i det den plasker i overflata. Omsider fikk jeg en veldig fin brasme kondisjonsmessig, hele 3440 fordelt på 59cm. Deretter begynte det å bli litt mere action og det var ett bra snitt på brasmene som kom opp men det var langt tregere enn hva det bruker å være, samt langt flere vederbuk. Men en av vederbukene var kjærkommene. Fighten virket som en brasme, med kun noen trege vendinger og litt dykking helt inne ved land. Men i håven kunne jeg se at det dreide seg om en meget vellkondisjonert buk. Så med en gang at det var en 2+ fisk, og den så både lengre og langt grovere ut enn de jeg hadde fått tidligere. Målte lengden først og når jeg så at den luktet på 53cm fikk jeg trua på ny pers, men vekta som var på 2410 var overraskende høy. Ny pers og ny klubb-rekk. Jeg sekka fisken i vente på litt bedre forhold til ett portrettbilde, men en buk som har liggi og hvilt i en sekk i ett par timer er ikke lett å ha med å gjøra på matta etterpå. Hvertfall ikke når man skal ta bilder på egenhånd med stativ. Så det ble med ett par misslykka forsøk føre jeg valgte å blåse i portrettbildet og satte fisken tilbake.

STAPPA!!

Bra nakke.
Mot morgenen ble det mere aktivitet men det var nesten bare buk som var å få. Til slutt endte jeg vell opp med 20buk+ og 8 brasmer med 3 fisk over 3kg. Lengste var på 63cm men manglet litt på kondisen. Mao ett litt under pari brasmepass med en kjærkommen bukpers som bifangst.

Dagen etter var jeg og Kjell ute. Det sto fortsatt fisk på swimmen i det vi skulle fôre, men fisket forholdt seg tregt utover hele dagen. Kjell endte opp med den største opp mot 3200, og vi var mindre "plaget" av buk denne natta. Endte vell opp med totalt 10-11 brasmer og 15-16 buk. Trolig det ekstremt fargete vannet som gjør at fisken spiser tregere og det blir ikke den samme konlurransen som det pleier å være. Men vi gir oss ikke, og skal fortsette å true på til 4+/4,5+ fisken sitter..!!

Treeege dager

Det skal ikke stå på innsatsen men uttellingen lar vente på seg.
Forrige helg satset jeg på en ny plass i Vorma etter brasme, ettersom den vante plassen ikke var fiskbar grunnet fortsatt for mye vann. Selvfølgelig litt for mye vann på den nye plassen også men her var det i hvert fall fiskbart. Men å prøve seg på ett brasmepass uten noen form for forhåndsfôring er jo vell optimistisk. Satset derfor på en real fôrings med masse pellets og en del partikler sammen med en del grunnfôr noen timer føre godperioden. Men etter 8 timers fiske uten så mye som antydning til brasme (ikke en gang buk) vente jeg nesa hjemover kl 05.00. På mandag var det Hersjøen som sto for tur, men det var seegt der også. Kjell fikk eneste borre som nærmet seg godkjent størrelse på 6-7hg. Onsdag - Torsdag hadde jeg og Kjell planlagt sutertur med guiding fra Andrè fra sfk utpåtur, men ryggen til Andrè gikk dukken dagen føre, så vi la tjernet på vent. Valget sto mellom Bergtjern og Juveren. Normalt etter forholdene hadde det nok blitt Bergtjern, men ettersom begge følte at de trengte å føle ordentlig fisk så falt valget på Juveren som etter sigende skal være texas på denne tiden av året. I det vi ankom den vante plassen så vi at det var stygg mye vann, og kort tid etter fant vi ut at vasspesten hadde lagt seg som ett tykt teppe laaaangt utover. Etter litt søking fant vi en spott hvor det var noen små åpne flekker og fôret opp, men det viste seg at å treffe flekkene var vrient. I det klokken passerte 01.30 hadde vi ikke hatt noe føling av fisk på svimmen og heller ikke sett noen aktivitet over fôret heller. Fortvilelsen begynte å ta overhånd og vi tok avgjørelsen av å pakke opp og satse på andre siden hvor det er dypere og forhåpentligvis mindre vasspest. Etter en hektisk halvtime++ var vi på plass og ikke lenge etter var det aktivitet på stanga mi med ett lite pip. 2-3 min senere dro det av gårde og jeg landet en hissig hannsuter på 1500+. Da trodde vi at det skulle løsne, men den gang ei. Noe fisk var bortpå methodballen og gav fra seg ett lite pip, men ingen flere fisk ble landet. Uten tvil den mest fortvilende turen vi har hatt på Juveren. På vei hjemover fant vi ut at vi skulle undersøke ett lokalt vann som vi har hørt spennende ord om. Og ett noen timers søvn og litt føde i kroppen var vi på plass. Fôret opp noen svimmer og rigget opp duppstanga. Turen var mest for å sitte i fred og ro, mens man observerte div aktivitet. Og nettopp aktivitet ble det nok av. Det var fisk oppe og vaka i overflata konstant. Var nesten som at vannet huset store mengder med spedalsk ørret på 500-1000g. Ettersom det var null aktivitet på fôrplassene rigget vi om og prøvde i overflata med mark i håp om å kunne avdekke hva det var som beitet i overflata. Fikk ett par merkelige napp som ikke satt og med en stor del ettertanke tror jeg ratt at det er karuss som oppfører seg helt utenom det vanlige (kanskje småkærp). Fant ut i ellevetidene av vi like gjerne kunne dra hjem. La uti resten av fôret i håp om at fisken kanskje går ned og tilvenner seg, slik at de blir mer fangbare i fremtiden.

Ser ut til at vannstanden har gått ned siden forrige helg så Lørdag - Søndag skal det satses brasme. Forhåpentligvis blir det en litt mere munter oppdatering da..!!

Mere TRØKK

Det har manglet på trøkk på bloggen i det siste, men det bør endre seg snart. En blanding av alt for lite tid, feil geografisk plassering og dårlig/e fiske/re :P er grunnet til at det har vert lite oppdateringer i det siste. Men fra nå av ser ting lysere ut og rapporter om karuss, suter, brasme, abbor og noen pionervann med litt eksotiske arter kommer forhåpentligvis på løpende bånd utover sommeren.

De siste stamturene i funnefoss.

Har hatt 4-5 turer til etter stam i det siste og det er fortsatt mye vann der nede. Men har alikevell fått en god del fisk, selv om de aller største har holdt seg unna agnet mitt. Den største jeg har fått i det siste fikk jeg i går kveld og den var 1670gram og 50cm lang.


Det er også veldig mye smånapping i funnefoss som kan tyde på at det er en god del harr som sutter litt på rekene. Den største harren som har blitt med opp er på 610gram.

I morgen avslutter jeg påskerferien med en tur etter karpe før jeg setter kursen opp mot Lillehammer igjen for å begynne med eksamens forberedelser.

Vi får håpe at det kommer ut en rapport til i morgen kveld :)

Endelig er våren kommet på både godt og vondt.

Når våren endelig kommer igang for fult er det klart for stam i Glomma. For min del begynte jeg å fiske stam i fjor og syntes dette er et av høydepunktene for sesongen, og noe jeg har gledet med veldig til. Jeg hadde den første turen fredagen den 15.04 og blanket totalt. Det var mye vann og en del is som kom nedover elva.
Jeg og Sondre tok turen ned til funnefoss på skjærtorsdagen den 21.04 og når vi kom ned til der vi skulle fiske så var det enda mere vann og trua sank veldig. Men vi fikk ihvertfall satt oss ned ett sted og fikk mikset sammen litt for og rigget opp utsyret.

Vi var på plass 1630 og etter ca 20 minutter med fiske rykket det til i stanga mi. Årets første tilslag satt og opp kom det en nydelig stam på 1720 gram og 50cm. Dette var ny pers for meg og jeg var allerede strålende glad!


Men det sluttet ikke der! ca en halvtime etter dette rykket det skikkelig til og etter en god og deilig fight kom det opp en stam som var over et av mine fiskemål som jeg har satt med denne sesongen. Nydeligheten veide 2440 gram og den var hele 55 cm lang! Det er vel ikke noen vits å skrive noe mere, men heller la bildene få lov til å prate for seg.


Ny Klubbrekord i SFK Eidsvollingen




Håper vi ses snart igjen!

Jeg fikk 4 stam på denne turen og Sondre fikk 3 med en topp på ca 1600gram

Med våren kommer også den obligatoriske turen til det lokale karpevannet og da fant jeg og Sondre ei karpe på ca 4.5 kg som fløyt med buken opp. Vanskelig å si hva som har skjedd, men vi får håpe at det ikke er flere som har gått med under årets harde vinter.

Vorma (svanefoss)

Ett stridt område som huser flere arter. Det er i hovedsak områdene sørover som er ettertraktede. Her kan man sommerstid få stam, vederbuk og mort av våre karpefiskarter. Stam og vederbuk ligger normalt mellom 0,5-1,8kg, men området leverer større og større fisk. For meitefiskere kan de små bakevjene langs vetsiden være spennende. Harr finnes det mye av i området og av god størrelse. Vinterstid ble det fanget mye lake i området og av meget respektabel størrelse. Dette er ikke mulig føre februar ettersom det er vinterfredning fra 15.okt til 1.feb som strekker seg 850 meter ovenfor og 1800 meter nedenfor demningen. Etter 1.feb gjelder 50 meter ovenfor og 100 meter nedenfor.

NB: husk fiskekort, mye sherriff-virksomhet i dette området :P

Kart med plasser

Transjøen

Ett vann det ble isfisket mye før, men nå er det mer sjelden man finner folk utpå isen der. Vannet er uttrykksvis ganske så næringsrikt og huser en ganke tett bestand av gjedde. Gjedda i vannet er det uvitenhet om ang størrelse. Kjell har hatt en del pass der, uten store resultatet. Men etter at man har fisket en del turer i vannet får man på en måte mer og mer trua på at vannet kan huse noen skikkelige kannibaliserende purker.
Abboren i vannet var det folk var ute etter tidligere og det meste ligger til rette for at vannet skal huse noen store eksemplarer. Vanlig pimpelfiske har resultert i gode fangster av fisk opp mot halvkiloen.
Mort er den siste arten som er registrert i vannet. I motsettning til de fleste andre vann i nærområdet hvor morten er mangetallig og liten av vekst er det langt færre og større individer i dette vannet. Dog virker det ikke som at morten kommer opp mot specimenstørrelse.

Joda, det går stor gjedde her (ref bitemerket). Er bare det å få`n :P

Kart