Da var det over og ut for vinterens lakafiske på glommaisen..

Har vøri en skuffende sesong etter laka. Det som skulle være godperioden ble amputert av bitende kulde og jeg orka ikke å hæle heg ut mer enn ett par turer. Første turen har jeg allerede skrevet om i forrige innlegg men det ble litt fisk på tur nr 2 også. Hadde med en trønder på isen denna turen og det var han som fikk de to største eksemplarene. Ingen monstre men fisk på rundt 2 kilo er alltid artig å få på kroken.

På søndag snudde været og tempen ble endelig levbar. Håpet at lakene fortsatt sto på plassen og var på hugget, men det skulle vise seg at lakene har fulgt kalenderen like slavisk i år som i fjor. Om ikke annet så var de enda tidligere ferdig i år. En 4 dagers satsingsperiode ble iverksatt, men det var langt fra det samme trykket som jeg var vant med i fjor. For det meste besto fangstene av overkåte hannlaker i slipskategorien, men noen få hulaker kom også opp. Det beste fisket hadde jeg i en liten time på mandag. Etter mange lakeløse timer så kom det plutselig ett stygganes uvær, og samtidig med uværet begynte angeldonene å sprette i lufta. Lakene gikk nesten helt bananas. Normalt når ei lake tar agnet på utsettene er det ganske forsiktige napp, men nå tok de agnet med største dødsforakt. På denne lille timen fikk jeg 5 fisk over 2, hvorav 4 var rett over, men den desidert største var på feite 3390g fordelt på stutte 69cm, skikkelig feit laka med andre ord. Resterende av dagen var møkk trege og besto nesten utelukkende av smålaker. Men været var i hvertfall behagelig.

De nye tripodene som jeg forsto hadde motatt mye kritikk fra andre brukere er fortsatt i god bevaring (ingen bein har detti av enda). Og det var ingen som falt over ende under griseværet som kom innom fra tid til annen..

Bilde av den eneste godlakan som kom opp denne vinteren. Flotte farger, men en litt stor halvkilo for liten. Får tenke litt i nye baner skal jeg kunne passere 4-kilos merket i år..

Årets første lakatur (i -30grader)

Var fast bestemt at når jeg skulle returnere opp til Stor-Elvdalen at jeg skulle utpå etter laka så fort som mulig når jeg kom fram (Dvs: etter kampslutt i scumschester). Dette betydde dog at jeg måtte takle temperaturer godt under den komfortable sona. -25 sto det når jeg forlot heimen etter kampslutt. Da måtte jeg tenke litt ekstra på komfort og ikke minst måtte jeg tenke på hvordan jeg skal kunne utføre fang og slipp forsvarlig. Bivvy og primus ble svaret, bivvyen er dog langt fra noen "vinter-dome" og gassdreven primus funker møkk i kulde, men ut skulle jeg. Måka plass på isen, borra meg ett høl, smekka opp bivvyen og fyra opp primusen. Satte primusen oppå pulken som jeg hadde satt opp-ned inni bivvyen og det funka greit. Tempen inni var nok rundt 4-5 minus under fisket, og når man kun har ett høl man må konsentrere seg om så kan man ganske enkelt opprettholde fuktighet og forhindre isskorpe på matte og sling.

Frem til klokken 18:00 var det dødt, men plutselig kom det 3 laker på rappen, hvorav samtlige 1500g+. Etter den lille huggperioden var det fisk innom jevnlig, men det var ikke såpass trøkk at jeg ikke kunne ta meg tid til å fyre opp noen grillos.

Grillos for studenten og ræbu for lakafanten.

Etter hvert begynte det å bli væl tåkete inni bivvyn og ræbu-betan som jeg hadde tatt med var redusert til halerota. Smekka på halerota og forberedte meg for kveldens siste fisk i tåkeeimen. Etter ett kvarter med dunking så ble det sakte tyngre i andre enden. Satte tilslaget og det svarte noe bedre i andre enden, ingen kjempe men en fin laka på 2020g. Ikke særlig stinne enda noen av lakene jeg fikk, så det kan tyde på at det blir litt seinere i år. Men 8 laker på ett høl i 4 timers fiske er ikke så værst.

Tåkete laka.

I det jeg stakk nesa utafor bivvyen fikk jeg smått karrasjokk. Det var KALDT.!!! Pakka sammen i høy og hast og bivvyen den fikk stå igjen. Væl hjemme så jeg at tempen hadde detti ned på -30 tallet. Og da kan det fort være 3,4,5 grader kaldere nede på elva som ligger helt nederst i kuldegropa. Får bare be til høyere makter om mildere vær, men det ser ikke ut til å skje med det aller første..

Sesongens første 3+er

"Oktober er måneden å starte lakefiske" høres kanskje ikke helt riktig ut i de flestes ører. Men oppi den store elvdalen så kommer gytemodninga tidlig, og de større purkene er ikke umulig å treffe på. Lakefisket startet for ei ukes tid sida i "barnehagan" som jeg kaller det, og det har blitt ett par turer dit med det vante resultat. 10-15 laker på mellom 500-1500g pr tur. Merkelig at det ikke skal stå noen større i denne hølen, har nå rundet 200laker derfra lett, med en toppfisk på stusselige 2120g (og den skiller seg betraktelig ut fra mengden)..

I dag derimot så vendte jeg nesa mot grunnere områder. Sandbanken som går ut mot en av gyteplassene jeg fant i fjor strakte seg nå såpass langt at det var mulig å fiske ut mot området hvor renna bøyer sg ut i en vifteform. Med på laget var det en trønder som har blitt lovet 3+ lake i løpet av vinteren ;)

Utstyret måtte dog jeg stå for og i stedet for ei stang hver ble vi enige om annenhver fisk. Ett drøyt kvarter før mørket senket seg så lugga det forsiktig i quivern. Lake! tenkte jeg og var rask med å være "fus" i å lande første fisk. Fisken kjentes brukbar ut og fightet tregt slik som laker pleier, men det viste seg å være en gjeddefant på snaue 3kg. Jaja, ikke helt mot normalt. Like etter er det noe å pirker bortpå den andre stanga. Klink til sier jeg til trøndern. Det svarer dårlig i stanga, men fisken er spinn vill. Fort kommer det opp en 3hg prikkefant som hadde falt for den lekkre abborfilèen som lå dønn stille på bunn. Det er mot normalt..

Etterhvert ble det mørkt og enda mørkere, og tålmodigheten på at det snart burde sitte ei laka begynte å tære (slik det går når man er vant med fiske i barnehagan). Men så kom det en seeeg og treeeg bøy i quivern. Trodde først det var noe som hadde kommet drivende som hadde tatt tak i snøret, men i det jeg løftet på stanga så dunka det til bake. Jeg satte tilslag og etter en usedvanlig god fight (til lake å være) så lå det en lang og småfeit laka i håvmaskene.

Fisken tikket inn til småpene 3170g. Lengde ble dessverre uvisst ettersom Øistad hadde vøri urutt å glømmi att målebåndet hime.. men-men

Edit: Etter en liten kikk gjennom bildegalleriet ser jeg at det er samme lake som jeg tok under en tur i fjor når leika var i gang / rett rundt hjørnet, da veide den 3280 og var 71cm: http://sfkeidsvollingen.blogspot.no/2012/01/enda-en-laketur.html

Brax 2012 + noe anna attåt

Joda jeg har fått fiska litt anna enn bare mort denne sommeren. Grunnet mye ærbe har det dessverre ikke blitt like mange turer ut som hva det normalt blir men føler at jeg har fått utnytta tida jeg har hatt til rådighet godt, og med litt flyt så har det også blitt gode resultater.

Ikke overraskende så er det jo brasma som har blitt prioritert. Mye vann og dårlig vær har medført at fisket har vært meget varierende og de gode fiskedagene har vært fåtallige. Men heldigvis så har jeg klart å få bra fisk på de gode dagene, samt noen overraskelser i form av feit vederbuk og plassens første stam. De forskjellige dagene går litt i surr for meg, men det er 2 dager som virkelig er verdt å nevne. I den lille ferien på 5 dager så var jeg etter 3 netter med magert resultat ikke nevneverdig ivrig til å trøkke til på en natt til. Formen var sliten og været som var spådd tydet lite på at det skulle snu. Men jeg sa til meg sjøl ”det kan godt hende at du angrer på at du drar ut, men du kommer garantert til å angre hvis du ikke drar ut”. Det var enda godt at jeg gjorde, for brasma var i farta. Etter hvert så ble den virkelig i farta og jeg hadde nattas første dobbeltrun. Førstefisken kjentes fin ut og jeg tok det pent mens jeg pumpet den inn, samtidig sto sena til den andre stanga i en bue og hangeren lå loddrett. Fikk håvet den første fisken som jeg så var en fin 3+er, føre jeg satte press på den andre stanga. Jeg måtte sette press en 2-3 ganger føre det heldigvis svarte i den andre enden, og det svarte tungt.! Nærmere land kunne jeg virkelig kjenne at det var stor fisk men grunnet det gørtykke tåka kunne jeg ikke se en døyt føre den plutselig steg opp fra dypet. Da kom blodpumpa skikkelig i gang, for fisken var diger. Fikk litt skjelven og det ble ikke mindre risting i kroppen når jeg skulle håve den for første gang og tullebrasma som allerede lå i håven fant ut at den skulle bli proppell pling i bolla. Akkurat i det jeg la press inn mot håven dro den andre brasma til og det ble en real bommert. Men heldigvis oppførte både brasma på kroken og brasma i håven seg eksemplarisk ved neste forsøk. Oppe på matta med begge fisker i håven kunne jeg virkelig se forskjellen og jeg spanderte på meg ett lite bilde av dem begge føre jeg satte den ”lille” tilbake uten veiing.

3+ Sammen med gromfisken i håvmaskene. Glad for at jeg gikk inn for det største håvnettet :)

Tok så frem målebåndet som viste hele 68cm. Fisken var også grovt kondisjonert så her var det ingen tvil om at det var ny pers. Nulla ut slingen og sifrene 4660 kom til syne, etter kontroll endte jeg opp på 4650g. Ny pers så det jomer og min første på over 4,5kg. Jubelbrølet lød så kråkene i buskaset på andre sida av elva fikk smått panikk. Men en så stor fisk fortjener ett godt bilde og med den grisetykke tåka var det umulig med ett portrettbilde uten at blitsen hadde blitt stoppet lenge føre den nådde frem til både fisk og fisker. Fant frem karpesekken, men var i tvil. Brasmer er ikke kjent for å like sekking, både mtp at de ikke tåler det rent fysisk og deres slimlag som er kjent for å være meget ømfintlig. Valgte å prøve for å se hvordan det gikk, men brasma bare la seg over på sida. Sto med fisken i sekken mens jeg holdt den rett og etter hvert kjente jeg at den kviknet til. Tåka hadde enda ikke lettet, men bestemte meg for å prøve å justere kamerat slik at det ble sånn nogenlunde. Kunne i og for seg ha spart meg for det ettersom bildet ble rævva og brasma hadde startet å få blodutredelser på sidene. Dette er ikke ett uvanlig fenomen, men det ser ikke pent ut og gir en bismak i kjeften. Knipset ett selvutløser bilde av fisken samt ett mattebilde. Heldigvis viste fisken seg å være i god form når jeg satte henne ut, og hun trengte ikke lange tida liggende i lankene føre hun plaska i vei så vannspruten sto. DEILIG

Crappy bilde av en stor fisk og en meget blid fisker

Og ett litt mindre dårlig mattebilde.

Perfekt kondisjon, men den kunne dog vært enda feitere i vomma. Målebåndet viser ikke 68cm for den oppmerksomme leser, men det er grunnet at matta som slingen og fisken ligger på, ligger og flyter på vann. Fisken buer derfor innover mot midten av matta.

Videre utover denne natta så satt jeg bare og gliste og det gikk en god stund føre jeg klarte å hive ut stenga igjen. Det ble noen brasmer til men ingen av nevneverdig størrelse. Dagen etter så var naturligvis gnisten igjen tent og Kjell var også på hugget for å bli med ut en tur. Denne dagen var fòringa mer på det normale nivå (MYYYE) og Kjell som fortsatt mangla den ordentlige toppfisken i år fikk sitte på godswimmen (høyre). Og det virket som at høyresida skulle leve opp til navnet for etter noen timers fiske sto det 12-2 til Kjell i antall brasmer. Men så begynte det å dra av gårde på min swim mens det ble dødt hos Kjell. Snittet på mine fisker var også upåklagelig. Vi endte vell opp på rundt 15-16 brasmer hver, men jeg fikk toppfiskene med 3990, 4020 og 4050.

4020

4050

Legger også ved ett buk bilde av en fisk som kan bli morsom å få om ett par år. Buken har virkelig lagt på seg over de årene vi har fòret her. Fra å være en plass hvor fisk over 2 var svært uvanlig til å bli en plass som leverer fisk over 2 nesten hver dag samt med toppfisker som lukter på 2,5kg merket. Den største som jeg fikk landet var  på 2420. Og med ett lengdemål på ikke mer enn 49cm så må kondisjonen sies å være upåklagelig.

I helga ble det også tid for ett liten satsingsrunde etter sik i øvre renaelva føre jeg gikk i gang med mastern. Det hele begynte så godt, med bra bett hos siken og størrelsen var fin. Mye fisk mellom 700 og 800 kom opp i gode antall. Tydelig at mixen med oppblauta fjørmyggpellets sammen med choppa casters og mark hadde slått ann blant de sære dyra. Etter en drøy times fiske bøyde det seg godt i winklepickern og dagens største sik ble etter en morsom fight landet. Den fine siken viste seg å være ny pers med sine 1310 gram fordelt på 50 cm. Rett etter denne kom det dessverre et par polakker som stilte seg 15m nedstrøms og dengte 50g bly (muttere) på tvers av swimmen. Hverken norsk eller engelsk ville de høre på og stemningen ble nesten litt amper. Måtte derfor starte med å bygge opp en ny swim i ett mindre egnet område og fisket ble ikke helt det samme. Dagen etter hadde himmelen åpnet seg om natta og elva hadde steget med en gode 20cm om ikke mer og fisket besto av mort i ministørrelsen mens siken var søkk borte (den beit ihvertfall ikke). Men skal uansett ikke klage, tror dog det kunne ha dukket opp ett greit knippe større sik hvis det ikke var for polakker og nedbør..

Fin sik

Årets brasmesatsing!

Dette året har jeg hatt som mål å få brasme over 4500 gram og det har ikke stått på innsatsen og antall turer. Det hele begynte i slutten av mai og tidlig av juni da jeg hadde et godt antall turer for å se på vannstand og diverse andre faktorer. Jeg veit ikke hvor mange turer det blei ned ditt før jeg fisket, men det blei da noen.

Jeg tipper at det ikke bare er meg som har vært litt sutrete og grinete på hvordan denne sommeren har vært (og fortsatt er), så egentlig har det ikke vært mange turer med gode forhold. Det hele begynte med alt for lite vann som plutselig endret seg til alt for mye vann.!

Hittil i år har jeg hatt 15 eller 16 netter etter brasme og det har gått med 35 kg grunnfor, 35 kg formais, 40 kg med diverse pellets, 15 kilo med strøbrød og andre tilsetninger som maismel osv, ca 15 kilo med diverse boilies, 10 kilo med kikerter og en haug av vanlige maisbokser(tørr ikke å tenke over hvor mange det har blitt). Fiskeboden har i hvert fall vært på skikkelig slanketur denne sommeren siden det begynner å bli rimelig tomt for alt.!

 Kokte tre runder med partikler og tipper det ca er en 60 liter med formais og kikerter.

Skikkelig brasmemat!

Dette brasmeåret har egentlig vært utrolig tregt for min del og jeg tror jeg aldri har hatt så mange turer noen av de andre årene jeg har drevet med dette fiske. De første ukene var det veldig mye vederbuk på forplassen og hver natt kom det opp ca 20-30 stykker der noen av dem hadde veldig god kondisjon. De tre største vederbukene veide 2310gram og 53cm, 2340 gram og 50.5cm og 2400 gram og 52cm. Det blir spennende å se hvordan denne bukstammen vokser seg de nærmeste årene. Fisk over 2 kg var rimelig sjelden på dette stedet for noen år siden, men i år har jeg landet ett godt antall som veide imellom 2000 gram og 2400.

Største vederbuken jeg fikk og den veide 2400 gram og var 52cm

Vederbuk på 2310 gram og 53cm.

Etter hvert kom brasmene inn på forplassen og jeg endte opp med ca 25 fisk over 3kg. De 7 største jeg har fått hittil er: 3420gram, 3510gram, 3600gram, 3620gram, 3680gram, 3900gram og 4000 gram. Jeg skal si meg fornøyd med den rekken og det eneste jeg selv mangler i år er en skikkelig toppfisk.

Brasme 3680gram og 63.5cm lang.

Brasme 3900 gram og 65cm lang

Årets største brasme for min del. 4000gram og 64 cm.

Jeg har utelatt alt av Sondres brasmefiske i denne rapporten siden jeg tror at han har lyst til å skrive litt om sitt eget fiske. Det kan jo hende at Sondre har fått en drømmefisk? Dere får følge med fremover og en eller annen dag dukker det sikkert opp en rapport fra ham også.!

mere morting

Etter første dagen for året med levering av bra mort måtte jeg ta en tur ut etter jobben i dag også. Også i dag ble jeg velsignet med en dryg bøtte med vann over hodet rett føre kvelden, men det hadde alikevell ikke store effekten på sikten. Fisket startet som vanlig trått og steg sakte men sikkert utover kvelden. Etter en periode hvor det nesten "tok av" så ble det meget trått. Trolig så er fòret litt for grovt selv som det er sensas gardons jeg benytter, noe som medfører at fisken etterhvert blir jævlig "peckish" noe som medførte umulige napp. Men jeg fortsatte og true og etterhvert begynte de større å vise seg, etter ett par 4hg er så flexa det godt i den lette quiver stanga. Kjente fort at denne var tyngre enn 710grammern jeg tok i går og i det jeg så fisken gli inn i håven så jeg at det var snakk og stor fisk. Trudde at jeg endelig hadde bikket 900g grensa, men den flotte (dog med noen krigsskader) og feite morten var ikke lenger enn 39cm. Dog dro den vekta helt ned til 870gram :)
Etter en liten tur i sekken mens jeg rigga kamera, tok jeg ett kjapt portrettbilde og fikk nyte synet av flott og breirygga mort svømme utover den grunne sanddyna i spotlighten av LED lensern..

Om det blir enda en ny tur ut etter morten i morgen? Vell mye skal skje hvis det ikke blir det ;)

morting

Hakke blitt mange tura ut i det siste, men har fått klemt inn noen turer etter div arter. For det meste vøri tregt,  og det har ikke blitt stort annet enn kveldspass. I går fikk jeg tid å stunder til en kveld etter den flotte morten og forholdene var jo knall. Varmt i været, trykk i lufta og så en plutselig syndeflod fra himmelen som gjorde sitt til å begrense sikten slik at morten kunne senke skuldra litt. Turen gikk selvfølgelig til den vante plassen som huser fin mort, men vrien mort. Dette året har det dog vist seg at selve tettheten har økt og jeg har ikke behøvd å fiske like forsiktig som tidligere. Men økningen har også medført at snittet har gått betraktelig ned. På 5 turer i år har jeg bare landa en halvkilosfisk til tross for 20-30 stk pr kveldsøkt, normalen har dog ligget rundt 250g. Men i går skulle ett par av de litt større vise seg. Etter ett lite dusin 2hg`ere så svarte det godt i winkelpikkern. Etter en morsom fight kunne jeg vippe årets mort i håven som klokka inn på 710g, ingen "jætte" men fin fisk. Kort tid etter fulgte årets nest største på 610g føre de større gutta forsvant som dugg for sola.

710g - 38cm

Har klokketrua på at denne plassen kan levere fisk oppunder kiloen, men det må nok bli mange turer føre en slik ligger i maskene..