Lakatur på glattisen..

Har omsider kommet meg opp til østerdalen igjen og i motsetning til i fjor hvor det var jevnt over 30blå er det nå plussgrader og stri-regn. Med slikt nydelig vær må an jo ut å prøve seg etter vinterfisken over alle vinterfisk, laka`n.
Vi satte i verks litt utpå dagen hvor vi våget oss utover den noe ujevne elveisen på søk etter "renna" hvor lakene etter boka skal samle seg for å gyte. Isen viste seg å være holdbar og etter borring i noe som virket mer som seig vår-is, så var 3 stenger ute og vi satte oss ned for å dunke med alt fra pensjonerte nøkkelknipper til "pimpa" jigg/fireball hoder. Vi dunka og dunka mens isregnet som sto diagonalt i alle vindretninger gjorde opplevelsen av å blanke perfekt (note to self: trenger oppgradert pilke-dress). Etter at vi begge var passe gjennomblaute, fant vi ut at vi likeså-godt kunne sitta å true litt tell, ettersom vi jo ikke kunne bli stort blautere enn hva vi var. Dunkinga fortsatte og fortsatte uten tegn til fisk, noe som er rart for selv på høsten pleier man å komme i kontakt med fisk på denne plassen her. Men så kom det en rar lyd fra bjella, ikke sånn lyd som vinden lager liksom. Tittet bort på utsettet og så donet gynge sakte ned mot hullet, her er det fisk!! Lukset bort til stanga og lugget fri sena fra donet, kjente etter litt, "tja, liten tass som gomler på ræbu-betan". Stramma opp sena og da viste det seg å ikke væra en liten tass, men en respektabel laka på 3360g og sånn ca 72cm (ikke lett å måle detta dyret).
Etter en kort fotosesjon med følgende bilder som resultat fortsatte vi fisket en liten stund uten noe videre tegn til fisk...!

3+ laka ligger klar på matta..

Trur den var sånn ca 72, give or take..

På aleneturer etter laka legger jeg att stativet hime (umulig å holde opp forran kamera når man skal time selvutløseren), men når man har assistanse så gjør man jo ett forsøk på å få til ett vettug portrettbilde..

Nesten..

Litt nærmere..

NAILED IT.!!

Lykke til med 2014 folkens.. :)

Årets siste fisketur med stang fra land

Mandag bestemte jeg meg for å rydde i fiskeboden, slik at jeg fikk dratt fram vinterutstyret og pakket ned det utstyret som jeg ikke skal bruke før til våren igjen. Etter noen timer i boden fant jeg ut at jeg måtte prøve å komme meg ut en dag før vinteren virkelig setter inn. Jeg endte opp med å pakke ned det meste av sommerutstyret, men greide å vente med det jeg trengte til en liten abbortur. Utpå kvelden tittet jeg på diverse knippe internett sider om hvordan været skal bli fremover. Eneste dagen det så ut som kunne bli mulig å fiske, var dagen etter, da det var spådd plussgrader hele dagen.

Morgenen etter klokken 0800 greide jeg å dra meg ut av sengen, og ca 15 minutter etterpå satt jeg i bilen på vei til det stedet jeg skulle fiske. Det tok ikke lange tiden å rigge opp ei stang med mark, søkke og krok, og jeg fikk kastet ut i det område jeg hadde forestilt meg. De to første timene gikk rolig for seg med null napp, men når klokken ble 1015 kom det et forsiktig napp i tuppen av feederstanga. Jeg tok tak i stanga og kjente at det svarte litt tyngre enn forventet. Etter en kort fight, greide fisken å kjøre seg fast i bunn. Jeg prøvde flere forskjellige metoder for å få den ut, og til slutt måtte jeg bare gi fisken slakk line for å se om det hjalp. Sena lå rolig i vannoverflaten før den plutselig begynte å bevege seg sakte men sikkert. Jeg løftet stanga, og kjente med en gang at den hadde kommet seg løs.! Jeg pumpet fisken tungt oppover i vannlagene, og til slutt så jeg en nydelig abbor i overflata. Etter ca 10 sekunder til, lå fisken i håven.  På avkrokningsmatte målte jeg fisken til 47 cm, og veide den til 1380 gram.  Før årets sesong satte jeg meg et mål om å lande en abbor fra den lokale godelva over 1000 gram, og etter ca 7-8 turer dukket det endelig opp en godborre. Selv om det ikke var ny pers, kom det fram et lite gledeshyl. Skikkelig godfølelse ved å nå et mål man har satt seg, i hvert fall når man har jobbet litt for å nå det.

Mattebilde 1380 og 47 cm

Dårlig selvportrett bilde: 1380gram og 47cm

Dårlig selvportrett bilde: 1380gram og 47cm

Etter en kort fotoseanse fikk abboren komme tilbake igjen til sitt naturlige miljø, og jeg fikk kastet ut på nytt og satt meg i stolen. Det tok ikke lange tiden før det igjen begynte å røre seg i tuppen av stanga. Tilslaget satt, og jeg kjente at det igjen var en fin fisk. Etter en kort fight uten noen problemer ”seilte” fisken inn i hoven. Denne var litt mindre en den første, men var fortsatt en godkjent fisk. Fisken veide 1260 gram og ca 46 cm lang.

Dårlig selvportrettbilde av abboren på 1260 gram og 46cm

Resten av turen hadde jeg bare noen smålugginger, og en fisk som greide å ryke sena. Fryktelig kjedelig å miste fisk, men tipper at det var ei gjedde som hadde tatt agnet. Virket i hvert fall slik på hvordan det nappet. Helt greit å avslutte sesongen på denne måten, og nå kan bare vinteren og isen komme!

Endelig ble det karpe!

Helt siden jeg begynte med meitefiske har jeg hatt en del turer etter karpe. Etter at jeg og Sondre fant ut at et lokalt vann i nærområdet huset karpe, bestemte jeg meg for å få min første karpe i dette vannet. I løpet av to år ble det uttallige turer til vannet for å fore, og for å fiske. Etter 15 netter ved vannet bestemte jeg meg for å bryte mitt egent prinsipp, og prøve å fiske etter karpe et annet sted. Valget falt da på Damtjern, som er et velkjent karpevann. De siste årene har jeg hatt noen netter der, uten at det har dukket opp noe særlig der heller.

I år hadde jeg som mål å få karpe over 5 kilo, og når jeg først hadde mulighet til dra noen døgn for å fiske, endte jeg opp med å dra til grenlandsområde. Etter å ha mottatt tips av Åsmund (takker igjen), endte det opp med et vann som det var store muligheter for å lande fisk. Vannet( som egentlig er en dam) lå i nærheten av Langesund, og tidligere i år har det dukket opp fisk over åtte kilo der. På søndagen hadde jeg pakket bilen, og var klar for en tretimers kjøretur ned mot vestfold. Ved ankomst ved dammen, gikk jeg et par runder rundt vannet for å bli litt bedre kjent. Jeg fant ut at jeg lagde basecamp i det område som jeg hadde fått tips om, og begynte å bære utstyret den lille veien fra parkeringsplassen fram til der jeg skulle fiske. Etter noen timer kom endelig stengene ut i de områdene jeg så for meg, og hadde fått tips om.

Klokken ble fort 2300, og jeg fant ut at jeg skulle legge meg slik at jeg kunne stå opp tidlig neste dag, for å se om jeg så noe aktivitet. Plutselig våknet jeg av at et hylerun, fikk kastet meg ut av teltet og fikk tatt tak i stanga. Jeg kjørte fisken en liten stund, men etter hvert sto fiske dønn fast. Jeg prøvde å få den ut av gresset, men hadde ikke andre muligheter en å komme meg ut i gummibåten. Etter å ha kjempet mot gress og annet faenskap en liten stund så jeg en nydelig skapning dukke opp. Jeg fant frem håven, og etter litt om og men, fikk jeg karpa i håven. Jeg fikk lagt fisken på avkrokningsmatta, og fikk kroken ut av munnviken på fisken. Jeg valgte å sekke fisken i en liten periode, slik at jeg fikk fram alt det jeg trengte av veie og kamerautstyr. Det var en speilkarpe som hadde syntes at agnet mitt var for fristende, og den veide 5180 gram og var 63 cm lang.

Jeg feiret med å sprette meg en pils.! Målet for turen var nådd. Min første karpe på land var et faktum.!

Når klokken ble 0230 fikk jeg endelig sove igjen, men det tok ikke lange tiden før jeg igjen ble vekt av et hylerun. Denne hadde også greid å kjøre seg fast i gresset, så jeg måtte ut i gummibåten for å frigjøre den. Gang på gang skjedde det at jeg fikk fisken ut av gresset, men hver gang satte fisken i gang kreftene sine og kjørte seg fast igjen på nytt. Jeg tror det skjedde 3-4 ganger, og jeg brukte vel til sammen ca 25 minutter i båten. Tilslutt får jeg fisken opp i vannoverflate og skal til å håve fisken. Da skjer det som ikke skal skje. Sena ryker. Faen. Denne fisken var en god del større en den jeg fikk tidligere på natten, og det var skikkelig surt at den ikke ble med opp. Etter dette sov jeg i et par timer.

Tidlig neste dag, etter at jeg hadde fått i meg morgenkaffen og frokost, dukket det opp en skjellkarpe på ca 1,5 kg. Jeg tok bare et mattebilde av den, før den fikk lov til å få friheten tilbake.

Litt utpå kvelden, mens jeg satt og slappet av med en bok i godstolen, raste det av gårde på nytt. Jeg fikk løpt bort til stanga, og kjente at det var en litt større fisk som hadde tatt agnet denne gangen. Som de 2 andre karpene jeg hadde fått tidligere, hadde denne også kjørt seg fast i gress. Det tok kort tid å få ut denne, og etter noen minutter lå den i håven. Det var en fin skjellkarpe på 4360 gram og 64 cm.

Etter denne fisken tok jeg meg noen kalde pils, og lyttet til valgkveldssendingene på NRK P1. Når klokken ble 2400 fant jeg ut at jeg skulle legge meg for å sove. Som i går fikk jeg ikke sove så altfor lenge før jeg måtte komme meg ut av posen for å dra i land en fisk. Det var mange plusser ved karpa som nå hadde tatt agnet. For det første slapp jeg å komme meg ut i gummibåten, siden denne greide jeg å lirke ut av gresset igjen fra land. Det andre var det var ny pers. For det tredje så ga den meg en skikkelig god fight, med flere utras. For det fjerde så VAR DET NY PERS.! Det var en fin speilkarpe på 6560 gram og 72 cm.

Etter dette så halvsov jeg fram til 8-9 tiden om morgenen, og da kom det opp en liten skjellkarpe til, som jeg bare avkroket i håven. Det ble en slitsom kjøretur hjem igjen, siden det ikke hadde vært så mye søvn de to nettene jeg hadde vært ved vannet. Det var trivelig plass å fiske på, selv om det var en del folk som trente, gikk, luftet hund/hunder osv. Jeg kommer nok tilbake igjen ved en seinere anledning og da får man håpe at den kjente Orion kommer opp en tur på land for å hilse på.

Karajuss, normal karuss, brasmeblanking og mort

Har blitt en del turer denne sommeren og de tre artene som har blitt fisket mest etter er karuss, mort og brasme, som har gitt mer eller mindre jevnt over mager uttelling.

Brasme. Sommeren har vert knall, noe jeg trodde skulle medføre knall brasmefiske. Hadde sett meg ut en uke etter brasmene i uke 29, og etter en prat med Jonas virket det som at brasmene var inne og i siget. Men noen dager før friperioden stengte de kanalen i elva og strømhastigheten ble lik null. Dette skulle jo teoretisk medføre varmt vann, mye oppblomstring av mat og god stemning, men det ble nok litt for mye av det gode. Flommen i år har gjort at vannstanden ble tidlig høy, samt at mye næring samlet seg i elvas rolige brasmeområder. Når vanngjennomstrømningen stoppet sammen med meget dårlig sikt medførte dette i en reell oksygensvikt og noen få dager etter at strømmen ble stengt lå det å fløyt ei suppe av ymse kål-vekster oppe i overflata. Strekket var helt tømt for fisk og jeg fant også noen døde gjedder, brasmer og buk. Disse fiskene ble funnet på slump mens jeg kjørte over grunne områder, så spørsmålet er hvor mye død fisk som ligger på bunn, men man skulle jo tru at fiskene hadde vett til å svømme ut i Vorma. Hadde noen turer uansett, sånn i etterkant når forholdene så ut til å ha normalisert seg litt (unntatt strømmen) men uten så mye som ett lugg eller liner. Får se om det kommende regnet gjør mirakler, så kanskje det blir noen turer i slutten av august.

Mort og Karuss: Ettersom brasma var borte og jeg ikke orket å finne ut hvor de hadde gjort av seg så brukte jeg heller tiden på litt ekstra mort samt karussfiske. Mortefisket ble bedre og bedre utover slutten av juli og med mye fisk over halvkiloen. Toppfisken ble "piggen" på 880 som jeg også lurte opp i fjor på 870, men jeg er sikker på at det må gå fisk nærmere kiloen der, om ikke over.

Karussfisket i år startet med ett par turer i retning Brandbu. Det gikk selvfølgelig i blanking og den siste morgenen så fikk motivasjonene seg en real nesestyver. Etter mange timer med null aktivitet (unntagen en billion mort) under en unormalt kald juli-natt så rullet det plutselig en stor fisk noen meter unna swimmen etterfulgt av noen spennede bobler på fôret (og dette var det eneste av aktivitet jeg hadde sett på 2 døgn). Boblene gav seg og duppen holdt seg rolig en god stund men så kom det ett deilig løftenapp, slike løftenapp som bare karuss kan. Jeg satte press og det svarte tungt, klarte ikke å løfte fisken opp fra blekene under første pump og tankene vandret inn i n-rek land. Redd for å snægge satte jeg maks press på fisken og opp til overflata kom fisken. Hjertet og vilja sank som en stein, for det er vist ikke bare karuss som kan løfte duppen slik bare karuss kan. Det var nemmelig en gjeddefant som hadde funnet de to maiskorna for fristende og det virket nesten som at den gliste til meg der den lå på matta, litt sånn "haha nå lurte jeg deg godt"... Hadde egentlig mest lyst til å tre en bankstick gjennom hodet på den og henge den opp ved vannflata til skrekk og advarsel for de andre gjeddene, men fant ut at morten er en langt verre fiende i dette vannet og gjedde må til for å gjøre vei i vellinga.

Dagene hadde forsvunnet og det eneste jeg hadde å se tilbake til denne sommeren var noen mort og en 1500 grammers abbor (husker nå at jeg virkelig burde ha fisket mer abbor, kanskje i morgen). Men jeg visste det var ett sted som kunne mette fiskehungeren. Dog er det ikke helt min greie å drite der alle andre driter, for det var ganske mange som hadde tatt turen til dette vannet som er lokalisert i hjertet av Sandefjord. Ett vann som plutselig har levert mengder med fin karuss. Satt å vurderte om jeg skulle true på Brandbu, gå for kilos morten, prøve noe helt annet som abbor, stam eller kanskje karpe/suter, eller om jeg skulle skulle ta meg en tur til de rare dammene i Sandefjord. Satte meg forran laptoppen for å titte litt rundt og det første som lyste opp forran nesa på meg var en 1800 grammers karuss fra de sørlige trakter. Saken var grei, ikke no vits å gruble videre, jeg tar turen.

Etter noen timer var jeg framme ved de rare dammene med masse rare kreasjoner av div fjørkre, hissige svaner, mosjonister og pratesjuke pensjonister. Tok meg noen turer rundt den nedre dammen som har levert fisk for å finne swimmene, og swimmer var det mer enn nok av. Det satt ingen kjentfolk rundt vannet, noe jeg hadde håpet på at det gjorde for å kunne få litt info og tips. Hadde sett hvor folk flest hadde sittet ved hjelp av fenomenet bilder samt noen vise ord fra andre fiskeres erfaringer, men som jeg hadde forstått så var det faktisk mulig å blanke ved denne plassen, og det var jo ikke aktuelt, ergo ville jeg finne min "egen" swim. Men så kom jeg over noen ungutter som sto å fiska karuss ved en plass som ikke akkurat så no karuss-aktig ut i det hele tatt med grunngjell som gikk rett ut i vannet og fortsatte med kun et overhengende tre som struktur. De fôret med små loffballer og fisket med det samme, og de fikk fisk helt inne ved land. Sto å pratet med de en stund, hadde det jo ikke travelt for jeg hadde planer om å bli her noen dager. Jeg fikk også tips om andre plasser og etter deres mening var de beste plassene de områdene hvor folk mata donald med brød og loff, samme hvor lite karussaktige plassene så ut. Når gutta forsvant var jeg så frekk at jeg planta meg der, henta resten av utstyret fra bilen og smekka opp bivvien. Lagde meg litt mashed bread og lempa ut på plassen de hadde fisket, nesten med en gang kom det fisk inn på swimmen. Jeg stresset ikke og lagde meg mat og jekka noen brune før jeg satt meg for å fiske godt etter at jeg hadde ventet ut ett uvær som aldri kom. Nappa fort opp ett par greie karuss, men jeg bestemte meg for at jeg skulle lempe ut litt fôr og gå for morras-bettet (ikke no vits å ødelegge turen med søvnmangel i solsteika). Neste morgen ble jeg møtt av ett karussfiske jeg ikke trodde var mulig og jeg kippa fort opp 19 karuss med topp på 1700 blank, når swimmen dabba av så tok jeg å tusla litt rundt vannet for å stalke litt fisk. Vippa opp ett par fisk men det ble mest prat med nye fiskere som hadde ankommet vannet. På kvelden satte jeg meg på swimmen igjen og det bøtta inn fisk på plassen, dog var de litt trege og jeg fikk bare to før jeg la meg til i senga igjen. Neste morgen var målet å passere 1800, Jack Moe som hadde sittet å blanka på den swimmen nesten alle andre fisker på hadde fått ett plasstips av meg om en swim 20 meter unna min som jeg hadde fôret litt tidligere og han var allerede klar i det jeg sto opp rundt kl 05:00. Og før jeg hadde fått kippa uti duppen hadde han endelig fått på fisk, og det var neimen en flott fisk på 1840. Etter litt bilder satte jeg meg ved min swim og bagga karuss, mens det av en merkelig grunn ble helt dødt på swimmen til Jack. I det swimmen begynte å dabbe av hadde jeg nok landet godt over 20stk, men ingen over 1800. Etterhvert pakket jeg ned og tok alt jeg ikke trengte ned til bilen og gikk for å finne fisk på andre swimmer. Første gjengen med karuss jeg fant responderte utrolig fort på fôret, lempa to never med mashed bread over hodet på dem og de fulgte brødsmulene ned til bunn mens det sank forlokkende ned og begynte å gomle med en gang, og sånn fortsatte det på alle swimma jeg fant karuss. Men dog mine anstrengelser ble det aldri noen større enn 1700, til tross for en total på 58 karusser på 2 dager. Vell vell det var vell ikke meningen..

Her følger ett par mer eller mindre hedige bilder av de to største som var 1700 blank.

Også ett bilde av en snåling som man jo kan se ikke har den helt vanlige pigmenteringen.

Så til å konkludere ett helt merkelig vann med masse merkelige skapninger inklusive karussen, for karussen der oppfører seg ikke som all annen karuss. Brutale høgg hvor waggleren legger seg flat i overflata eller drar avgårde og flere ganger tok de "on the drop". Fisken står tydeligvis over hele dammen og de vil ha mat hele døgnet, hvertfall mellom 05:00 til 24:00. Så at det er mulig å BLANKE på detta vannet forstår jeg ikke ;)

Ny pers på suter!

Det har blitt veldig lite med oppdatering fra min side den siste tiden. Grunnen til dette er at jeg har prioritert skolearbeid, og at de småturene jeg har hatt, har gitt veldig dårlig uttelling. Forrige uke dukket det opp en mulighet til å ta ett par netter ute ved stengene. Hadde egentlig planlagt tidligere i år at jeg skulle ha en satsningstur etter suter, så valget denne gangen var egentlig lett. Det måtte bli suter!. Problemet denne gangen var å velge hvor jeg skulle dra. Etter litt grubling fram og tilbake falt valget på et velkjent vann som ligger i Sørum kommune.

Sondre hadde hatt et par døgn ved vannet før jeg hadde mulighet, der han rapporterte om veldig tregt fiske, og med lite aktivitet generelt sett. Men når man først hadde bestemt seg, så har man bestemt seg, så planene ble ikke forandret. Dagen i forveien prøvd jeg alt jeg kunne for å pakke så lett som overhodet mulig, siden det er et godt stykke å bære utstyret fram til der jeg skulle fiske. Fant fort ut at det å pakke lett, er umulig for en som driver med meitefiske.

Når klokken ble 1900 var alt av utstyret ferdig rigget, og agnene kunne få sine første kast ut på spotten der jeg skulle fiske. Etter at agnene hadde ligget ute i ca en times tid, kom det velkjente hylet fra nappvarslerne. Når jeg var på vei mot stengene var jeg sikker på at jeg skulle lande årets første suter, men da jeg løftet stanga opp, var fisken borte. Vannet er som kjent rimelig tregt, så det var nesten så man fikk lyst til å pakke sammen for å dra hjem igjen. Jeg fikk omvendt tankene, og fikk kastet ut alle stengene på nytt, og åpnet i stedet en halvliter. Etter noen øl, fant jeg ut at det var like greit å legge seg i posen, slik at man kunne stå opp tidlig dagen etter.

Alarmen (for så vidt feil alarm) vekket meg klokken 0500. Det første jeg gjorde var å rekaste stengene, før jeg fikk satt på morgenkaffen. Da klokken var 0645 satt jeg med dagens andre kaffekopp, og hørte på morgensendingen på radioen, da det plutselig begynte å hyle i varsleren.  Fikk fort tak i stanga, og kjente med engang at dette var en fin suter. Den hadde 3- 4 skikkelige utras, og etter hvert havnet det en fin hannsuter i håven.  Jeg fikk lagt den over i en karpesekk, mens jeg fikk satt opp kameraet, og funnet frem det jeg trengte for å veie og måle fisken. Det var utrolig deilig å se at vekta viste 2810 herlige gram, og at lengen var 56 cm. NY PERS! Etter at jeg hadde tatt noen bilder, fikk fisken friheten sin tilbake.

I etterkant ser jeg at jeg må ha vært borti objektet etter at jeg hadde fått stilt det inn, så kvaliteten på bildene er ikke så optimalt som det burde. Men akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om!.  Her er noen bilder:

Litt seinere på dagen hadde jeg enda et skikkelig run som ikke satt. De første 24 timene hadde jeg til sammen tre run, der bare det ene endte opp med suter på land. Skal egentlig være fornøyd at man fikk en suter, men er fortsatt litt kjedelig at de to andre ikke ble med opp. Neste gang får jeg revurdere riggene for å prøve å finne noen som fisker litt bedre. Den andre dagen jeg var der fikk jeg besøk av Sondre, som hadde bestemt seg for å fiske noen døgn til siden jeg hadde hatt så mye aktivitet. Både jeg og Sondre blanket resten av turen, og vi ble veldig plaget av mort. 

En noe merkelig pers + svar på rigg åt han Wiikern

I går fant jeg og Kjell ut åt vi skulle teste brasmeswimmen. Kjella hadde fulgt vannstanden med lupe og når den endelig hadde kommet ned på levbart nivå samt at været hadde vøri strøkent, så måtte vi ut en tur og teste føre regnværet (som nå detter over huet på meg i skrivende stund) kom og ødela både trivsel og vannstand. Faktisk så hadde vi ganske så trua; vanntempen på simmen var 17grader, vannstanden var grei, sikten var middels (som pleier å være bra) og det hadde vøri steikende sol hele dagen.

Etter å ha kjørt på med fòring og rigging, samt tilrettelegging av spotten, så var agna uti sånn rundt 22:00. Ganske tregt i starten men så begynte buken for full pupp. Ingen feitinger, men noen 2 kiloser ble landa blant mengdene. Etter en god del timer fikk Kjella endelig følinga med ei brasme og da steg trua (som hadde begynt å få seg en trøkk) noen hakk. Men det skjedde liksom aldri det som skulle skje, litt utover natta/morran var det dog mye liv i stangtuppa, men det ble bare ei brasme til på Kjella og nada brax på meg. Veit ikke om det var sære brasmer på swimmen som gjorde mye uro uten å ta krokagna eller om det var en stim med større mort, men det får så væra.

Dog så var det ingen karpefisk som skulle stå for morroa denne natta. Sånn ca midt på natta så banka det til i andre enden under innsveiv. Trudde først jeg hadde kjeksa ei brasme eller en buk, men det kjentes ikke helt ut som en side-snægga fisk. Etter en noe livat fight kom det plutselig en lang og brei rygg til synes, "scvhær pike jo" runger det fra Kjell som fungerte som observator, og det var det. Eller; den var ikke "schvær", men langt fra liten. Fikk gjellegrepa fisken og lempa den på matta, og vi så fort at det var meters-fisk, dog var den ikke akkurat feit, men det var jo ikke helt uforventa heller. Vi fikk oss en god latter, og det viste seg at den 12mm store rosa pop-up`en var kroka klokkereint i kjefen.

Måtte jo nesten veie fisken også, selvom det nesten blir litt i overkant bifangst for å i det hele tatt kunne regnes som fangst, og den tikka inn til 8830 og 109cm, noe som er ny pers på "pike on a boilie" :p. Dog når jeg ser på bildene er noe usikker på om vi ratt klarte å feilveie a, uten at det er så veldig farlig. Over 8 vara nok uansett.

Så vi fikk ihvertfall en artig og minneverdig opplevelse under en ellers treig tur. Og som jeg nevnte tidligere i innlegget så bøtter det ned nå og vi må nok vente med braxen til litt lenger utpå..

Så til Wiikern som lurte på bilder av abbor-riggen jeg bruker til å meite døggers med når det er snæggete. Oppsettet er ganske enkelt, bare en modifisert carolina rig. Glidende kulesøkke - svivel - 0,26 FC fortom - 1/0 offset krok med en halv roboworm eller ligenede. 

Her kommer noen bilder av "the business end" som jeg hadde for hånd.

Her har jeg dog brukt en "SB-spike" (som jiggen (i dette tilfellet en halv roboworm) er tredd nedover) istedenfor en vanlig offset, men det går for det samma så lenge det er ett vidt gap på kroken og kroken er stor nok (min str:2 vil jeg si).

Så trer du på ett godt knippe døggers og texas rigger jiggen (litt vanskelig å se på bildet). Dette låser marken på plass i tillegg til å motvirke snægging. Ett lite tips er at du også trimmer jiggen så langt ned mot krokbøyen som mulig for at enden ikke skal forhindre at æbborn klarer å trøkke nedpå godsakene. Fant en random youtube video som viser det meste, mangler bare døggers i mellom samt en kortere jigg (det er marken som fisken skal gå etter ikke jiggen).

Abbor + døggers = sant

Etter ett par sesonger begynte både jeg og Kjell å bli lei av å jigge blant all snæggen i den lokale "go-elva". Alternative metoder har derfor surret rundt i hodet på oss begge, deriblant statisk meite med naturlig agn. Første tur jeg hadde etter borre i elva i år med meitestanga ble dog en lærdom av at selv statisk meite ikke var lett i snægg-helvete. Fremfor tur nr 2 så hadde jeg derfor utviklet en metode ved å kjøre off-set krok med en halv roboworm texas rigga med døggersa tredd på kroken i mellom. Dette fungerte mye bedre og jeg kunne faktisk bevege en del på agnet og jigge søkket forsiktig innover for å lokke til meg æbbørn. Dog så gikk de foregående 2 turene uten no særlig hell på fiskefronten, men man kan ikke akkurat forvente go-borre på hver tur, hvertfall ikke når man dekker såpass små områder som man gjør med denne metoden..

I dag ble metoden dog bekreftet som fungerende etter de større stripene i elva. Hadde egentlig ikke tenkt å fiske ettersom jeg sitter med master`n oppetter øra, men etter en dag med mye innput fra div veiledere under ett møte så følte jeg behovet for å koble av litt. Tok med meg ett grovt knippe døggers samt meite-stæsj og satte avgårde mot go-plassen (den eneste plassen vi har landa større fisk tidligere, hehe). Metoden i dag var ganske plain, med glidende kulesøkke, 0,26 FC og 1/0 off-set med 4-5døggers tredd nedpå samt den halve robowormen som skulle holde alt på plass, samt forhindre snægging. Den første timen startet grisetregt, ikke så mye som lugging fra 2hg borrene. Men i det sola begynte å dukke litt nedover begynte det å smålugge i endinga. Ganske frustrerende å bli frarøva døgger etter døgger, men fikk etterhvert teken på hvordan jeg kunne begrense tapet av døggers ved å holde sena mellom to fingre slik at jeg kunne gi slakk hver gang en liten tass kom å reiv i døggern. Dog så blei jeg etterhvert ganske lei, til tross for at jeg ikke hadde sitti mange timer. Men det var ett eller anna som holdt meg igjen på plassen, selv om jeg sa til meg selv "detta blir sisite kast" hvertfall 5-6 ganger føre det "store" skjedde. For på det som ble det siste kastet så fikk jeg endelig ett mer brutalt lugg i quiveren. Jeg slapp etter noen meter med slakk for så å klinke til når fisken stoppa å svømme. Kjente at det var bra tynge og fighten ble rett så strabasiøs grunnet mye snægg som fiske absolutt skulle inn i. Faktisk så ble jeg meget mistenksom på at dette måtte være en gjeddefant, men nærmere land fikk jeg se en flott borre gjennom det glassklare vannet.

Opp på matta bar det og at fisken hadde bra lengde kunne jeg se med en gang, bra rygg var det også. De vitale målene endte opp med å bli 48,5cm og 1530 gram.. DØGGERN FUNKA

 Matte

Portrett (ikke veldig dyktig med bruk av selvutløser enda)

Veldig godt å endelig få en skikkelig fisk, blitt noen turer i år med bare nesten.

Forøvrig hadde jeg noen netter nedi aurskog etter dryg suter forleden. I det brasme, sørv, mort og hybrid befengte vannet var planen å begynne med 10-12mm boilies for så å bygge seg oppover. Kort fortalt så måtte jeg bygge meg betraktelig oppover for å ikke bli holdt våken hele natta. Jeg klarte også å få det som til nå må være vannets minste dokumenterte suter, som ikke kan ha vert mye større enn 16-1700. Langt fra 4 kilosen som jeg kom dit for å bægge ;-) Fikk også noe jeg trudde var kilos-sørv, men etter nærmere betraktning er jeg såpass usikker på om det finnes ett snev av brax i fisken at jeg lar den stå som udokumentert..