Sesongens første 3+er

"Oktober er måneden å starte lakefiske" høres kanskje ikke helt riktig ut i de flestes ører. Men oppi den store elvdalen så kommer gytemodninga tidlig, og de større purkene er ikke umulig å treffe på. Lakefisket startet for ei ukes tid sida i "barnehagan" som jeg kaller det, og det har blitt ett par turer dit med det vante resultat. 10-15 laker på mellom 500-1500g pr tur. Merkelig at det ikke skal stå noen større i denne hølen, har nå rundet 200laker derfra lett, med en toppfisk på stusselige 2120g (og den skiller seg betraktelig ut fra mengden)..

I dag derimot så vendte jeg nesa mot grunnere områder. Sandbanken som går ut mot en av gyteplassene jeg fant i fjor strakte seg nå såpass langt at det var mulig å fiske ut mot området hvor renna bøyer sg ut i en vifteform. Med på laget var det en trønder som har blitt lovet 3+ lake i løpet av vinteren ;)

Utstyret måtte dog jeg stå for og i stedet for ei stang hver ble vi enige om annenhver fisk. Ett drøyt kvarter før mørket senket seg så lugga det forsiktig i quivern. Lake! tenkte jeg og var rask med å være "fus" i å lande første fisk. Fisken kjentes brukbar ut og fightet tregt slik som laker pleier, men det viste seg å være en gjeddefant på snaue 3kg. Jaja, ikke helt mot normalt. Like etter er det noe å pirker bortpå den andre stanga. Klink til sier jeg til trøndern. Det svarer dårlig i stanga, men fisken er spinn vill. Fort kommer det opp en 3hg prikkefant som hadde falt for den lekkre abborfilèen som lå dønn stille på bunn. Det er mot normalt..

Etterhvert ble det mørkt og enda mørkere, og tålmodigheten på at det snart burde sitte ei laka begynte å tære (slik det går når man er vant med fiske i barnehagan). Men så kom det en seeeg og treeeg bøy i quivern. Trodde først det var noe som hadde kommet drivende som hadde tatt tak i snøret, men i det jeg løftet på stanga så dunka det til bake. Jeg satte tilslag og etter en usedvanlig god fight (til lake å være) så lå det en lang og småfeit laka i håvmaskene.

Fisken tikket inn til småpene 3170g. Lengde ble dessverre uvisst ettersom Øistad hadde vøri urutt å glømmi att målebåndet hime.. men-men

Edit: Etter en liten kikk gjennom bildegalleriet ser jeg at det er samme lake som jeg tok under en tur i fjor når leika var i gang / rett rundt hjørnet, da veide den 3280 og var 71cm: http://sfkeidsvollingen.blogspot.no/2012/01/enda-en-laketur.html

Brax 2012 + noe anna attåt

Joda jeg har fått fiska litt anna enn bare mort denne sommeren. Grunnet mye ærbe har det dessverre ikke blitt like mange turer ut som hva det normalt blir men føler at jeg har fått utnytta tida jeg har hatt til rådighet godt, og med litt flyt så har det også blitt gode resultater.

Ikke overraskende så er det jo brasma som har blitt prioritert. Mye vann og dårlig vær har medført at fisket har vært meget varierende og de gode fiskedagene har vært fåtallige. Men heldigvis så har jeg klart å få bra fisk på de gode dagene, samt noen overraskelser i form av feit vederbuk og plassens første stam. De forskjellige dagene går litt i surr for meg, men det er 2 dager som virkelig er verdt å nevne. I den lille ferien på 5 dager så var jeg etter 3 netter med magert resultat ikke nevneverdig ivrig til å trøkke til på en natt til. Formen var sliten og været som var spådd tydet lite på at det skulle snu. Men jeg sa til meg sjøl ”det kan godt hende at du angrer på at du drar ut, men du kommer garantert til å angre hvis du ikke drar ut”. Det var enda godt at jeg gjorde, for brasma var i farta. Etter hvert så ble den virkelig i farta og jeg hadde nattas første dobbeltrun. Førstefisken kjentes fin ut og jeg tok det pent mens jeg pumpet den inn, samtidig sto sena til den andre stanga i en bue og hangeren lå loddrett. Fikk håvet den første fisken som jeg så var en fin 3+er, føre jeg satte press på den andre stanga. Jeg måtte sette press en 2-3 ganger føre det heldigvis svarte i den andre enden, og det svarte tungt.! Nærmere land kunne jeg virkelig kjenne at det var stor fisk men grunnet det gørtykke tåka kunne jeg ikke se en døyt føre den plutselig steg opp fra dypet. Da kom blodpumpa skikkelig i gang, for fisken var diger. Fikk litt skjelven og det ble ikke mindre risting i kroppen når jeg skulle håve den for første gang og tullebrasma som allerede lå i håven fant ut at den skulle bli proppell pling i bolla. Akkurat i det jeg la press inn mot håven dro den andre brasma til og det ble en real bommert. Men heldigvis oppførte både brasma på kroken og brasma i håven seg eksemplarisk ved neste forsøk. Oppe på matta med begge fisker i håven kunne jeg virkelig se forskjellen og jeg spanderte på meg ett lite bilde av dem begge føre jeg satte den ”lille” tilbake uten veiing.

3+ Sammen med gromfisken i håvmaskene. Glad for at jeg gikk inn for det største håvnettet :)

Tok så frem målebåndet som viste hele 68cm. Fisken var også grovt kondisjonert så her var det ingen tvil om at det var ny pers. Nulla ut slingen og sifrene 4660 kom til syne, etter kontroll endte jeg opp på 4650g. Ny pers så det jomer og min første på over 4,5kg. Jubelbrølet lød så kråkene i buskaset på andre sida av elva fikk smått panikk. Men en så stor fisk fortjener ett godt bilde og med den grisetykke tåka var det umulig med ett portrettbilde uten at blitsen hadde blitt stoppet lenge føre den nådde frem til både fisk og fisker. Fant frem karpesekken, men var i tvil. Brasmer er ikke kjent for å like sekking, både mtp at de ikke tåler det rent fysisk og deres slimlag som er kjent for å være meget ømfintlig. Valgte å prøve for å se hvordan det gikk, men brasma bare la seg over på sida. Sto med fisken i sekken mens jeg holdt den rett og etter hvert kjente jeg at den kviknet til. Tåka hadde enda ikke lettet, men bestemte meg for å prøve å justere kamerat slik at det ble sånn nogenlunde. Kunne i og for seg ha spart meg for det ettersom bildet ble rævva og brasma hadde startet å få blodutredelser på sidene. Dette er ikke ett uvanlig fenomen, men det ser ikke pent ut og gir en bismak i kjeften. Knipset ett selvutløser bilde av fisken samt ett mattebilde. Heldigvis viste fisken seg å være i god form når jeg satte henne ut, og hun trengte ikke lange tida liggende i lankene føre hun plaska i vei så vannspruten sto. DEILIG

Crappy bilde av en stor fisk og en meget blid fisker

Og ett litt mindre dårlig mattebilde.

Perfekt kondisjon, men den kunne dog vært enda feitere i vomma. Målebåndet viser ikke 68cm for den oppmerksomme leser, men det er grunnet at matta som slingen og fisken ligger på, ligger og flyter på vann. Fisken buer derfor innover mot midten av matta.

Videre utover denne natta så satt jeg bare og gliste og det gikk en god stund føre jeg klarte å hive ut stenga igjen. Det ble noen brasmer til men ingen av nevneverdig størrelse. Dagen etter så var naturligvis gnisten igjen tent og Kjell var også på hugget for å bli med ut en tur. Denne dagen var fòringa mer på det normale nivå (MYYYE) og Kjell som fortsatt mangla den ordentlige toppfisken i år fikk sitte på godswimmen (høyre). Og det virket som at høyresida skulle leve opp til navnet for etter noen timers fiske sto det 12-2 til Kjell i antall brasmer. Men så begynte det å dra av gårde på min swim mens det ble dødt hos Kjell. Snittet på mine fisker var også upåklagelig. Vi endte vell opp på rundt 15-16 brasmer hver, men jeg fikk toppfiskene med 3990, 4020 og 4050.

4020

4050

Legger også ved ett buk bilde av en fisk som kan bli morsom å få om ett par år. Buken har virkelig lagt på seg over de årene vi har fòret her. Fra å være en plass hvor fisk over 2 var svært uvanlig til å bli en plass som leverer fisk over 2 nesten hver dag samt med toppfisker som lukter på 2,5kg merket. Den største som jeg fikk landet var  på 2420. Og med ett lengdemål på ikke mer enn 49cm så må kondisjonen sies å være upåklagelig.

I helga ble det også tid for ett liten satsingsrunde etter sik i øvre renaelva føre jeg gikk i gang med mastern. Det hele begynte så godt, med bra bett hos siken og størrelsen var fin. Mye fisk mellom 700 og 800 kom opp i gode antall. Tydelig at mixen med oppblauta fjørmyggpellets sammen med choppa casters og mark hadde slått ann blant de sære dyra. Etter en drøy times fiske bøyde det seg godt i winklepickern og dagens største sik ble etter en morsom fight landet. Den fine siken viste seg å være ny pers med sine 1310 gram fordelt på 50 cm. Rett etter denne kom det dessverre et par polakker som stilte seg 15m nedstrøms og dengte 50g bly (muttere) på tvers av swimmen. Hverken norsk eller engelsk ville de høre på og stemningen ble nesten litt amper. Måtte derfor starte med å bygge opp en ny swim i ett mindre egnet område og fisket ble ikke helt det samme. Dagen etter hadde himmelen åpnet seg om natta og elva hadde steget med en gode 20cm om ikke mer og fisket besto av mort i ministørrelsen mens siken var søkk borte (den beit ihvertfall ikke). Men skal uansett ikke klage, tror dog det kunne ha dukket opp ett greit knippe større sik hvis det ikke var for polakker og nedbør..

Fin sik

Årets brasmesatsing!

Dette året har jeg hatt som mål å få brasme over 4500 gram og det har ikke stått på innsatsen og antall turer. Det hele begynte i slutten av mai og tidlig av juni da jeg hadde et godt antall turer for å se på vannstand og diverse andre faktorer. Jeg veit ikke hvor mange turer det blei ned ditt før jeg fisket, men det blei da noen.

Jeg tipper at det ikke bare er meg som har vært litt sutrete og grinete på hvordan denne sommeren har vært (og fortsatt er), så egentlig har det ikke vært mange turer med gode forhold. Det hele begynte med alt for lite vann som plutselig endret seg til alt for mye vann.!

Hittil i år har jeg hatt 15 eller 16 netter etter brasme og det har gått med 35 kg grunnfor, 35 kg formais, 40 kg med diverse pellets, 15 kilo med strøbrød og andre tilsetninger som maismel osv, ca 15 kilo med diverse boilies, 10 kilo med kikerter og en haug av vanlige maisbokser(tørr ikke å tenke over hvor mange det har blitt). Fiskeboden har i hvert fall vært på skikkelig slanketur denne sommeren siden det begynner å bli rimelig tomt for alt.!

 Kokte tre runder med partikler og tipper det ca er en 60 liter med formais og kikerter.

Skikkelig brasmemat!

Dette brasmeåret har egentlig vært utrolig tregt for min del og jeg tror jeg aldri har hatt så mange turer noen av de andre årene jeg har drevet med dette fiske. De første ukene var det veldig mye vederbuk på forplassen og hver natt kom det opp ca 20-30 stykker der noen av dem hadde veldig god kondisjon. De tre største vederbukene veide 2310gram og 53cm, 2340 gram og 50.5cm og 2400 gram og 52cm. Det blir spennende å se hvordan denne bukstammen vokser seg de nærmeste årene. Fisk over 2 kg var rimelig sjelden på dette stedet for noen år siden, men i år har jeg landet ett godt antall som veide imellom 2000 gram og 2400.

Største vederbuken jeg fikk og den veide 2400 gram og var 52cm

Vederbuk på 2310 gram og 53cm.

Etter hvert kom brasmene inn på forplassen og jeg endte opp med ca 25 fisk over 3kg. De 7 største jeg har fått hittil er: 3420gram, 3510gram, 3600gram, 3620gram, 3680gram, 3900gram og 4000 gram. Jeg skal si meg fornøyd med den rekken og det eneste jeg selv mangler i år er en skikkelig toppfisk.

Brasme 3680gram og 63.5cm lang.

Brasme 3900 gram og 65cm lang

Årets største brasme for min del. 4000gram og 64 cm.

Jeg har utelatt alt av Sondres brasmefiske i denne rapporten siden jeg tror at han har lyst til å skrive litt om sitt eget fiske. Det kan jo hende at Sondre har fått en drømmefisk? Dere får følge med fremover og en eller annen dag dukker det sikkert opp en rapport fra ham også.!

mere morting

Etter første dagen for året med levering av bra mort måtte jeg ta en tur ut etter jobben i dag også. Også i dag ble jeg velsignet med en dryg bøtte med vann over hodet rett føre kvelden, men det hadde alikevell ikke store effekten på sikten. Fisket startet som vanlig trått og steg sakte men sikkert utover kvelden. Etter en periode hvor det nesten "tok av" så ble det meget trått. Trolig så er fòret litt for grovt selv som det er sensas gardons jeg benytter, noe som medfører at fisken etterhvert blir jævlig "peckish" noe som medførte umulige napp. Men jeg fortsatte og true og etterhvert begynte de større å vise seg, etter ett par 4hg er så flexa det godt i den lette quiver stanga. Kjente fort at denne var tyngre enn 710grammern jeg tok i går og i det jeg så fisken gli inn i håven så jeg at det var snakk og stor fisk. Trudde at jeg endelig hadde bikket 900g grensa, men den flotte (dog med noen krigsskader) og feite morten var ikke lenger enn 39cm. Dog dro den vekta helt ned til 870gram :)
Etter en liten tur i sekken mens jeg rigga kamera, tok jeg ett kjapt portrettbilde og fikk nyte synet av flott og breirygga mort svømme utover den grunne sanddyna i spotlighten av LED lensern..

Om det blir enda en ny tur ut etter morten i morgen? Vell mye skal skje hvis det ikke blir det ;)

morting

Hakke blitt mange tura ut i det siste, men har fått klemt inn noen turer etter div arter. For det meste vøri tregt,  og det har ikke blitt stort annet enn kveldspass. I går fikk jeg tid å stunder til en kveld etter den flotte morten og forholdene var jo knall. Varmt i været, trykk i lufta og så en plutselig syndeflod fra himmelen som gjorde sitt til å begrense sikten slik at morten kunne senke skuldra litt. Turen gikk selvfølgelig til den vante plassen som huser fin mort, men vrien mort. Dette året har det dog vist seg at selve tettheten har økt og jeg har ikke behøvd å fiske like forsiktig som tidligere. Men økningen har også medført at snittet har gått betraktelig ned. På 5 turer i år har jeg bare landa en halvkilosfisk til tross for 20-30 stk pr kveldsøkt, normalen har dog ligget rundt 250g. Men i går skulle ett par av de litt større vise seg. Etter ett lite dusin 2hg`ere så svarte det godt i winkelpikkern. Etter en morsom fight kunne jeg vippe årets mort i håven som klokka inn på 710g, ingen "jætte" men fin fisk. Kort tid etter fulgte årets nest største på 610g føre de større gutta forsvant som dugg for sola.

710g - 38cm

Har klokketrua på at denne plassen kan levere fisk oppunder kiloen, men det må nok bli mange turer føre en slik ligger i maskene..

Knakande æbbor fra lokale god-elva

Makan som det skulle løsne på abborfronten denna våren (hvertfall for en som ikke er bortskjemt med digre borrer). Først dukker det en 1500+ grammer opp rett utenfor døra på campus og når jeg over en lengre helg er hime i Eidsvollstraktene skulle det jommen meg smelle på en ny pers. Etter initiativ fra Kjell var vi på søndag ute å testa båten i ett av Andelvas mange lovende strekker. Kjell har lenge hatt klokketrua på diger abbor her, mens jeg har vell vært mere resignert i trua på at det er nettop her det store skulle skje. Dagen startet som forventet med total stillhet fra både gjedde og borre. Ikke engang dropshotfisket mark klarte å få lurt opp så mye som en mikroabbor. Ettersom dette kun er våres andre tur med båten hit hadde vi heller ikke klart å tegne oss ett ordentlig bilde over aktuelle hot-spots. Derfor ble det mye frem og tilbake for å prøve å finne noe tegn til liv. På tur nedover i vassdraget ankret vi opp ved den ene spotten som vi ikke hadde prøvd på veien oppover. En grunne som gikk slakt utover føre den stupte ned i en høl. Grunnet myyyye snaggs på bunnen og varierende dybdeforhold var det vrient fiske, men plassen lukta skikkelig borre. Og den skulle levere! Noen små lugg i jiggen var alt jeg kjente (føltes mer som kvist og rask enn fisk), men i det jeg forsiktig skulle løfte jiggen vekk fra snagget, så la sena seg flatt med vannhinna og jeg klinka til. Kjente tyngde, men ikke noe typisk abboraktig fight, men grunnet det meget klare vannet fikk jeg tidlig se hva som hadde inhalert jiggen min. ÆBBOR, schvær æbbor. Oppi håvnettet kunne vi beundre den smellfeite og strøkne frua som klokka inn på 1730g fordelt på 46cm..

Fornøyd ja.!!

Mattebilde er obligatorisk.

Gør gøtt :)

Før denna dama her hadde ikke trua vært på topp, men det ble en del flere timer utover dagen. Uten at det resulterte i noe mer enn plenty av etterleiksgjedder, en 3hektos abbor og en kraftig redusering av jiggbeholdninga. Uansett JEG skal ihvertfall ikke klage, og det er veldig artig å vite at grov æbbor finnes bare 5 min unna postadressen. Kjell trenger nok ikke måtte motivere meg noe særlig for at jeg skal gå med på flere turer til dette strekket ;)

Var forøvrig også ute etter stam på fredag. Ble en del fisk og var bare 10g unna godkjent (over 2). Men nå nærmer juni seg og da skal det nok mye til for at det ikke slenger seg på noen 2,5+ ere. Håper jeg ;)

Btw: Ikke kult å måtte parkere rævva i kontorstolen og lese til eksamen i arealplanlegging og økonomi nå. Blir ikke mindre fiskesugen av å få stor fisk..

Sondre

Ett stk førleiksborre

Etter fadesen i fjor hvor jeg missa hele abborgytinga i elva, klarte jeg endelig å lande en av de få borrene som svømmer rundt oppi elva her. Grunnet det fortsatt kalde vannet var det ikke mye fart i frøkna, men fikk da i gang pumpa når jeg så at det for en gang skyld ikke var ei gjedde som hadde glefsa i seg jiggen. Og for en rå fasong det var på fisken. Skikkelig pukkel og rogntung i buken, ekte vår abbor. Og med ei vekt på 1540g og 44cm, så er det ikke noe å si på kondisjonen. Ikke mange cm lenger som trengs før 2-kilos merket nærmer seg  ved slik kroppsform. Dog ble det ikke stort mer etter denne, trolig grunnet meeeget ustabile værforhold.

Mattebilde

Trynebilde (domme abborn ville ikke slå opp ryggfinna)

På gjensyn

Harrfiske

I går(Torsdag) hadde jeg og Sondre en fisketur etter harr. Vi dro ut tidlig og var ferdig rigget ca klokken 0830. Vi fant fort ut at det var kaldt og at når det er kaldt, hjelper det ikke at det blåser 3 m/s vind heller. De første timene hadde både jeg og Sondre problemer med at ringene fryste igjen, men dette endret seg utover dagen. Vi endte opp med fire harr til sammen der Sondre fikk tre ( mellom 250 - 600) og jeg fikk toppfisken som veide 930 gram og var 47 cm lang. Vi holdt ut til klokken 1600.

Bilde av toppfisken:

Påskestam og komatryne

Får vell smekke inn en liten rapport om de siste dagers fiske. Fra onsdag - søndag forrige uke var jeg en tur til øvre rendalen og skulle satse litt etter harr i elva. Det endte med ett ganske resultatløst fiske under særdeles dårlige forhold (møkkete elv samt isregn og mildt sagt frisk bris). Da skulle de være godt og komme hjem til noe bedre forhold og på mandag var jeg og Kjell ved den vante stamplassen. Fisket var noe tregt og det var ikke direkte behagelige forhold heller. Men undertegnede endte opp med 2 stam og 2 buk, mens Kjell var mindre heldig og endte opp med en agntjuv (harr). Tirsdag dro vi åt Vorma for å prøve harren. Påskeværet lot fortsatt vente på seg og fisket var tregt. Vell, med tregt snakker jeg for våres del. Den nå så populære plassen svulmer over med kjente og kjære meitere som alle plutselig fant ut att harr er ett ålreit tidsfordriv, og det var noen som hadde opplevd ett godt fiske tidligere på dagen. Artig at det er plasser i himtraktene som drar fiskere fra fjern og nær.

Onsdag måtte jeg kjøre solo. En tur til søta bror ble etterfulgt av ett stampass. Nå var været rett og slett diggbart. Sola steika og vinden var tilnærmet fraværende. Men fisken lot vente på seg og ikke føre klokken nærmet seg 18.30 klinka den første stammen seg på. En eldre skapning på 52cm og 1860g

Dette var dog ikke starten på en god periode, ble bare med en buk til ganske kort tid etter. Ikke føre ca kl 20.30 var det på nytt en stam i håven en fin fisk på 53cm, men som bare dro vekta ned til 1810g (ikke akkurat feite enda). Men nå viste det seg at fisken hadde våknet og det beit hyppig over de neste 90 min. Ikke helt i sonen når det gjelder timing av tilslag denna tida på året så det vart en del bom, men endte til slutt opp med 9 stam og 6 buk.

"mullaen" med dagens nest største og ett selvutløser blitz i ævva komatryne bilde. Skjegget forsvinner ikke føre den helvetes bachelor oppgava er endelig levert..

Årets første tur etter stam.

Jeg hadde i dag årets første tur etter stam i Glomma. Jeg var på plass klokken 0830 og begynte fiskingen en halvtime seinere ca. Det første kastet landet litt for langt ut i strømmen, og feederen hoppet pent og rolig på bunnen da det plutselig rykket til i stanga. Kjente med en gang at det ikke var en vederbuk, siden den kjempet veldig mye og hadde noen korte utras, så trodde jeg at det kunne være en fin stam. Etter en kort fight så jeg at dette ikke var en stam, men en ørret som hadde falt for agnet mitt. Folk flest hadde kanskje blitt glad for det, men i mitt tilfelle blei jeg egentlig bare litt oppgitt. Jeg fikk den i håven og fikk lagt den opp på avkrokningsmatta og målte den til 47cm og veide den til 1130 gram.





Kjæresten min har alltid klaget på at jeg aldri har med meg fisk hjem fra mine utallige fisketurer, så nå vurderte jeg å blidgjøre henne, men jeg var litt usikker på om det var lov å ta livet av den. Etter en kort samtale med en bekjent(Takk Cato) som fisker veldig mye ørret, fikk jeg bekreftet at det ikke var noe fredningstid og dermed blir ørreten middag en eller annen dag.

Første turen ut med quiverstanga! Ny pers på harr..

Fikk plutselig en mulighet til å fiske noen timer idag, og fant fort ut at jeg ikke orket møkkete elv eller isfiske, så turen gikk til et sted med klart vann og muligheten for å få harr over kiloen.
I fjor hadde jeg vel et sted mellom 10 og 15 fisketurer etter harr for å prøve å nå målet om å lande en harr som var over kiloen, men endte opp med mange fiske i mellom 500-700 gram.

Jeg var på fiskeplassen ved 11-tiden og det første som skjer er at fiskehoven blir ødelagt i feste, så hvis jeg fikk fisk så kunne det kanskje bli problematisk å få landet fisken. Det gikk noen timer uten et eneste napp, så jeg begynte å bli litt små lei. Skulle dette også bli en av de mange resultatløse turene i det siste?
Rett etter et litt lengre kast hadde jeg plutselig litt aktivitet i stangtuppen og jeg gjorde tilslaget og kjente at jeg hadde en grei harr på kroken. Hovingen av fisken gikk egentlig veldig lett, så min bekymring rundt dette var egentlig grunnløs.!
Dagens første harr veide 740 gram og var 43 cm lang.



Etter dette var det veldig rolig i en god periode, men plutselig hadde jeg litt aktivitet i stangtuppen igjen. Jeg gjorde et tilslag men fant fort ut at det ikke var noe fisk på. Jeg sveivet fort opp og rettet litt på marken før jeg kastet ut i det samme området som jeg hadde litt aktivitet tidligere og etter noen minutter var det liv i stangtuppen igjen. Jeg satte tilslag, og kjente med engang at dette var en større fisk en den jeg fikk tidligere. Jeg turte ikke å tenke noe særlig om hvor stor den var, siden jeg konsentrerte meg veldig om å ikke gjøre noe tull slik at fisken skulle dette av. Når den nærmet seg land så jeg at dette var langt større fisk enn min tidligere pers.! Fisken veide 1120 gram og var 51 cm lang.!


1120 gram og 51cm lang.


1120Gram!!!!


Etter en liten tur på land, var fisken klar for å svømme tilbake for å spise seg større.


Harren var så hyggelig at den lot seg bli tatt et siste bilde av før den svømte videre.

Mange turer med dårlig uttelling!

Det har vært dårlig med oppdateringer av bloggen for min del i det siste, selv om jeg har hatt en satsingsperiode etter både gjedde og sik. De siste 12 dagene har jeg hatt 6 turer til Jarenvatnet med dårlig uttelling, både på sik og gjeddefronten. Den største gjedde jeg fikk på disse dagene veide 4.8 kg. En dag hadde jeg et godt mortefiske på Jarenvatnet og endte opp med to stykker som veide over 400 gram, der den største veide 460 gram og var 32 cm lang.





Etter en del trege dager på Jaren så måtte jeg finne på noe annet og da endte jeg opp med å prøve litt etter gjedda i Nitelva og har hatt tre turer hittil med bare smågjedder. Men det er fortsatt veldig tidlig, så jeg kommer til å ha flere turer ned til elva for å se om jeg kan lure opp ei gjeddepurke etterhvert.

Jeg skal prøve å oppdatere bloggen litt oftere fremover, men det er litt vanskelig å skrive rapport om turer når fisket har vært så trått som det er nå.

Joda man prøver fortsatt og få fisk..

Etter lakefiskeperioden så var den en liten hvileperiode føre siken kom i fokus. Har hatt 4 turer etter sik på elva nå, men det har vert tregt. Har også kjørt på med noen gjeddestenger i utkanten av sikgrunna uten noe særlig resultat. Sikfisket kan vell nesten kalles harrfisket, for de har vært plagsomme, mangetallige og ikke av noen særlig størrelse. Hadde nesten kontakt med en kilos harr i dag, men den ble skremt av ett eller annet rett føre den kom bort til myskaen. Ser ut som at det skal bli noe kaldere i ei ukes tid, så da får fisket legges litt på hylla mens jeg venter på at isen blir noe tynnere og fisket tar seg opp. Er ikke ekte sikfiske så lenge isen ikke gynger under beina.

Plagsomme agntjuver

Pulk med matte er digg

Da var det nok over..

Etter Torsdag har jeg vert utpå ett par turer til. Men det har vert meget tregt og ingen fisk over 2 har blitt landet. Vet ikke helt hvorfor det er så tregt, men mistenker at de lakene som er ferdig med gyting er ute av området. De fleste fiskene jeg får er allikevel mindre hulaker som fortsatt er stinne. Den perioden mellom 16.30 til 20.00 som leverte det beste fisket tidligere er det helt dødt. De fiskene som jeg har fått har tatt føre kl 16.00 eller etter kl 21.00. Mistenker at det kanskje kunne vert lurt å satsa på å fiske dagtid istedenfor å starte fisket rett føre 16.00. Kan jo hende det er litt som isteren pleier å være i forhold til aktivitetsperioder. Men nå er uansett tempen på vei nedover igjen og ser ut til å skulle ligge der en god stund fremover.

Når det eneste som biter er vinden. Tidsfordriv.

Ny pers på laka, men nå nærmer det seg nok slutten.

Etter noen dager med strenge kuldegrader ble det i dag plutselig en del mildere. Igjen var det vinden jeg må takke for at tempen ble brukbar igjen. Det bar ut på den vante plassen og stenga var ute rett føre 17.00. Rett føre kl 17.30 kom den første antydningen til fisk og opp kom en liten lakefant, kjappt etterfulgt av to små fanter til i det samme hullet. Rundt kl 18.00 så var det liv i det samme hullet igjen. Angeldonnet ble saaagte dratt nedover mot hullet. Var usikker på om det var noe som hadde kommet drivende med strømmen som hadde tatt tak i sena, men satte tilslag likeså. Men nei da, det var fisk, og en bra fisk! Oppe av hullet så jeg at denna virka diger ut, den virka hvertfall langt lengre ut enn noen laka jeg hadde fått tidligere. Vekta stoppa på 3610 og ny pers var ett faktum. Men vekta virket noe lav i forhold til lengden som var på respektable 80 cm. Når jeg fikk sett nærmere på fisken så skjønte jeg hvorfor vekta ikke var noe høyere. Den virket helt slæskete ut i buken, mye maga men lite fyll. La fisken over på rygg og strøk langs buken, der var det ikke så veldig mye igjen utifra hva jeg kunne kjenne. Tydelig at denne dama var godt i gang med å gjennomføre sine biologiske plikter og kunne fort vert nærmere 3,8-3,9 hvis jeg hadde fått a ei uke tidligere. Uansett så var jeg storfornøyd med enda en forbedring av bestenotering.

Det ble bare ett kjedelig mattebilde ettersom jeg hadde prestert å legge igjen stativet til kameraet hjemme.

Fisken fortsatte å bite utover ettermiddagen, men kl 19.30 ble det helt dødt en times tid føre en ny madam hadde funnet frem til agnet. Ikke like stor, men en artig og nesten helsvart lake på greie 2410g fordelt på 62cm. Og her var magan fortsatt god og stinn, så det er fremdeles noen damer som ikke helt har latt seg overtale til å slippe rogna helt enda.

Mørk og tøff

Etter denne ble det ikke flere. Får vell prøve pån i mårra att, ikke mange dagene igjen nå føre nesten alle lakene er tomme.

Enda en laketur

Etter en hviledag var kløa tilbake. Endte opp på en ny plass som er ganske lik den jeg har fisket tidligere. Kanskje ikke så lurt å bytte plass når man endelig har funnet en plass som leverer brukbart, men det er vanskelig å temme tanken når man først har plassen på hjernen. Og plassen leverte fra første minutt. Hadde ikke fått satt ut stang nr 2 føre angeldonen til første stanga spratt i været. Satt tilslag og det kjentes bra ut, faktisk så kjentes fisken meget bra ut, faktisk så kjentes den ut som om den kunne være ny pers. Det var det ikke, men en bra fisk var det. 3280 gram fordelt på 71cm.

I det jeg hadde fått satt ut stenga så rakk jeg ikke sette rævva nedpå stolen føre det bar avgårde igjen. Denne var også av ok size, estimerte den til rundt 2,2-2,3 og satte den fort ut uten veiing og dilling ettersom den trolig bare var i specimengrenseland. Lakene fortsatte å hugge i tur og orden i ett par timer til, men alle jeg fikk etter disse to var ikke av noe respektabel størrelse. Etterhvert daua det helt, var totalt stille i ett par timer føre det kom en kort huggperiode til, men bare smålaker som hadde funnet frem til agnet. Overrasket over andelen hufisk blant smålakene, over halvparten må det ha vert.. Men det blir nok ikke flere turer hit, den lille kneika opp til parkeringa var rett og slett inhuman. Ser også ut til at det blir siste turen etter glommalake i mårra da på gamleplassen, ettersom det er meldt kaldere fra tirsdag og langt utover. Får håpe jeg setter prikken over ien da..

+20 gram ;)

Torsdag var jeg utpå etter laka igjen. Var litt lav temp og når det begynte å blåse ganske kraftig vurderte jeg å droppe passet ganske tidlig. Men med vinden kom også tempen. Gikk fra -6 til ikke mer enn -2 i løpet av kort tid og vinden avtok også. Det var veldig tregt frem til kl 21.00 da begynte det å skje ting. Hadde en del fisk som tok, men ingen av de som jeg fikk kroka og opp av hølet var av noe særlig størrelse.

I dag så var jeg atter en gang ved lakespotten. Det blåste som f**** men det var nesten 0 grader. Selvom det var "mildt" holt snøen seg tørr og det føltes som at kjakan ble sandblåst hvis man snudde trynet mot vinden. Fiskemessig gikk denna dagen mye bedre enn Torsdagen. Kl 17.15 så var første laka oppe på matta, og den tikka inn til hyggelige 2820g og 66cm. Bra start og en fin fisk med stilig farge og mønster.

Etter denne gikk det slag i slag og utsetta fikk kjørt seg. Noe størrelse var det dermed ikke. Satt også med ei stikke og dunka i dag, men utsetta utklassa dunkinga, hvertfall antallmessig. For kl 20.00 fikk jeg det første og eneste nappet jeg hadde med stikka. Opp av hølet kom en fin fisk som jeg med en gang så var over 3. Målte lengden til 73cm og veide den til 3410g. Ny pers med 20 gram :) Vurderte å ta ett portrettbilde men det blåste på det verste akkurat da, og jeg lot laka ligge lunt nedi pulken istedetfor å tulle noe videre med den. Ettersom vekta og lengden var så nærme laka som jeg fikk på onsdag, så måtte jeg undersøke om det var den samme. På kameraet så fikk jeg det bekreftet. Hadde nesten forventa at denne burde være færdig utgytt ettersom rogna virket så løs på onsdagen, men den var fortsatt like løs og hun venter nok fortsatt på den "rette" :P

I mårra må jeg ta en liten pause, kjenner lakefisket tar på :P

Ny lakepers. Er glommagåten i den store elvedalen knekt.??

Føre jeg setter i verks med å skrive det jeg ønsker å skrive så får jeg nesten følge opp nyttårsforsettet med å rapportere alt av turer. 1 Januar var jeg å Kjell på det lokale gjeddetjennet for å prøve oss på de grove kannibalene vi forventer å finne der en vakker dag. Denne dagen var det bedre vær, men fortsatt ganske surt. Ikke så mye som ett run fra ei småsnipe engang denne dagen, til tross for tot 8 stenger fordelt på strategiske områder og fôrete høl. Det må nok bli til senvinteren at det smeller på dette vannet har jeg en anelse om..

Men "back to the good part". Dro tilbake til Stor-Elvdalen på fredag i håp om å få prøvd meg litt på noen nye plasser føre den tidlige lake-gytinga er ferdig her. Laka her skal visstnok gyte allerede så tidlig som rundt nyttårsaften, men grunnet den sene vinteren hadde jeg forhåpninger om at det ville være mulig å treffe på ei stinn madam føre morroa var over. Men som specimenfisker er man avhengig av været. Normalt har jeg en grense på -5 grader og når målestokken de siste dagen har ligget jevnt kaldere enn -12 så har jeg ikke fått gjennomført noe fiske what so ever, føre i dag. Værvarselet sa at det skulle ligge rundt -4 fra kl 16.00 til 19.00, litt vind men utifra retninga så det ut til at jeg ville sitte i le. Meeen værmeldinga var ikke helt etter boka, kl 15.00 var det -8 men vindstille. Til tross så måtte jeg bare ut etter 5 dager med riggknyting, lesing av lakerapporter, drømming og kløing i fingra. Ble enig med meg selv om at matte og sling måtte holdes tørr og att all lake estrimert til under 2,5 kilo skulle krokes av og slippes uten veiing og måling. Så lenge matte og sling holdes tørr blir det jo ikke fryst og med 205 koppen som øse kunne jeg mate på med vann for å holde en eventuell fisk utenfor fare for frostskader. Men med en gang jeg evnt hadde fått en veibar fisk så skulle det være slutt på fiske, ettersom matte og sling da blir stiv frossen og full av skarpe is-skorper. Dro til en plass jeg aldri har fisket vinterstid, men har hørt gode ord om. 4 stenger ble satt ut med en nykomponert elverigg jeg har funnet opp og har god tro på. Etter en halvtime var det mørkt og en halvtime etter mørket så smalt det til i den ene angeldonen. Ikke noe typisk laketendens over nappet, det var pang og rett opp. Mere typisk gjedde og ihvertfall ikke slik de feite lakemadamene er kjent for å ta (les: forsiktig). Satte tilslag og fisken kjentes ganske drøy ut, tenkte da at det måtte være ei gjedde som hadde falt for makrellfilên. Men ikke lenge etter kjente jeg att fisken "rulla", noe gjedde rett og slett ikke gjør. Da økte pumpa betraktelig. Å jada, det var ei fin og feit lakefrue. Så med en gang at det var 3+, men så ikke bort ifra at det kunne være en 3,5+ er. Avkroket og løftet laka inn i slingen og veide den (4450g, dette er med sling). Jess hvertfall 3+. Pøsa på med vann nedi slingen og målte den til 74 cm. Tok ett par kjappe bilder og slapp den uti igjen. Hadde bestemt meg for ingen portrettbilder ettersom det rett og slett var for kaldt til å dulle med selvutløser. Etter å ha trukket fra vekta til slingen så ble den endelige vekta småpene 3390 gram og det var ny pers. Digg å endelig ha funnet og fått ei pen laka oppi her. Har sikkert 150 laker oppi her, men nesten alle har kommet på høstfiske og kun en fisk har så vidt bikket 2kilos grensa. Laka måtte forøvrig ligge faretruende nærme gyting, var ikke noe rogn som spruta men jeg kjente rogna fløyt løst inni buken. Så nå er det bare å gasse på føre det er for sent. Har egentlig planer om å prøve ett laketjern oppi kjølen, men det kan fort hende at jeg må utsette det litt.

Crappy bilde av en fin fisk.

Har lyst til å si litt om riggen. Ikke noe revolusjonære greier, men har troa på at den skal kunne levere litt bedre enn en standard rigg når man ismeiter lake i elv. Riggen er en form for glidende paternoster. Krokfortommen er som vanlig tykk, med en selvlysende perle nærmest kroken og en propell fra SG over perla. Sena ned til søkket er en del tynnere enn hovedlina for å kunne snappe søkket uten at hele riggen går dukken. Sena til søkket skal være noe lengre enn krokfortommen. For å unngå dyp krokning så hairrigger jeg agnet, med min 5cm til gode fra starten av agnet til kroken. Tanken med riggen er at hvis man fisker i områder med noe strøm vil agnet holdes flakkende fristende noen cm over bunnen. Propellen vil holdes i gang av strømmen, og lyset fra pærla vil reflekteres fra propellen og sende triggende lysglimt nedstrøms.



Det var det. Nå er det på tide å knuse shitty, også blir det etter all sansynlighet ny tur utpå i mårra.

Enda flere trege dager!

De siste dagene har jeg og Sondre hatt noen turer etter gjedde og abbor, men som vanlig er det veldig dårlig trøkk.

En dag i romjulen var vi på det lokale vannet vi satser på denne vinteren, vi gutset skikkelig med både gjedde og abborstenger, uten at det ga noen uttelling. Vi fikk i det minste et godt agnfiske.

02.01.12 Jaren
Vi skulle innlede fiskeåret 2012 med en tur til Jaren (vannet som er kjent for å være utrolig tregt) der vi skulle fiske gjedde og titte litt etter sik. Det jeg kan skrive om gjeddefiske på denne turen er egentlig ingenting. 7 timer med fiske uten ett eneste run. Men sikfiske denne dagen gikk veldig bra, ihvertfall for Sondre sin del, som endte opp med 50 stykker sik som alle var av fin agnfisk størrelse. Men jeg hadde ikke så bra trøkk under høla mine, så jeg endte opp med "bare" 12 stykker. Sondre så også en sik som var 2kilo pluss, så nå veit vi ivhertfall at de går der :)

Sikfangsten.


Nesten "blid" Sondre


03.01.12 Lokalt vann
Idag var vi en tur på det lokale vannet vi prøver å finne potensialet av. Vi var på isen ved halv ni tiden og fikk raskt anget opp tre gjeddestenger hver. Vi prøvde litt forskjellige stragegiske plasser denne dagen med forskjellige dybder. Etter det hadde gått en time, hørte vi endelig noen pipe lyder fra den ene varsleren min, og vi tuslet mot hullet. Jeg så at det sena beveget seg frem og tilbake, så da var det bare å sette tilslaget og opp av hullet kom det opp ei snipe på ca 2kilo. Det som var positivt med gjedde var at den hadde et stort bitemerke på seg og da er det ihvertfall en gjedde av grei størrelse i vannet. Men etter dette skjedde det ikke noe mer. Bare at været forandret seg til rett og slett møkkavær. Regn og sludd i 6 timer på isen er ikke å anbefalle!

Tanngard!


Det er ikke lett å få fyr på bålet!


I morgen blir det ny tur på det lokalevannet, så vi får håpe at det endelig dukker opp ei storgjedde.